Dyrking og identifisering av Capnocytophaga canimorsus i forbindelse med bittskade og normalflora i hunders munnhule - en litteraturstudie

Abstract

Hund er et vanlig kjæledyr i norske hjem og hundebitt er en av de vanligste årsakene til bittskader. Bakterier fra hundens munnhule kan overføres til mennesket og gi mer eller mindre alvorlige infeksjoner. Capnocytophaga canimorsus er en kapnofil, gram positiv, oxidase positiv og saktevoksende bakterie som lever i hundens munnhule. Den gir sjeldent, men alvorlige infeksjoner. Hensikten med oppgaven var todelt. Den ene delen gikk ut på å belyse hvordan dyrking av C. canimorsus kan optimaliseres og hvordan den kan identifiseres for et raskt og riktig resultat. Den andre delen gikk ut på å identifisere bakterier som utgjør normalfloraen i hunders munnhule.

Oppgaven er et litteraturstudie der det ble utført strukturelle søk for å finne relevante forskningsartikler. Prøvemateriale og metoder som ble benyttet i de ulike artiklene er også beskrevet. Dette innebærer egenskaper, innhold og inkubasjonsbetingelser for Gonokokk (GC)-, Columbia-, blod-, sjokolade- og anaerobe agarer som kan brukes til dyrkning av normalflora og C. canimorsus. Tester og identifiseringsmetoder, som gramfarging og oxidasetest, MALDI-TOF MS og PCR, er beskrevet med prinsipp og utførelse.

Resultater om forekomst av bakterier som utgjør en del av normalflora i hunders munnhule er angitt i tabellform. Det er også forskjeller og likheter med metoder som er benyttet til å identifisere dem. Metodene benyttet ved dyrking av C. canimorsus er vist i tabell og identifisering med automatiserte metoder er også beskrevet.

C. canimorsus er en vanskelig bakterie å dyrke med tanke på at den vokser sakte, krever høye mengder CO2 og ekstra tilsetninger for å kunne dyrkes på agar. Automatiserte identifiseringsmetoder som MALDI-TOF og PCR av 16S rRNA-gener identifiserer raskere og riktigere enn dyrking på agar. MALDI-TOF krever likevel dyrkede kolonier for å kunne identifisere bakterien. Det mangler gode, standardiserte metoder for dyrking og identifisering av C. canimorsus.

Identifisering av normalfloraen i hunders munnhule viser en høyere forekomst av kravstore bakterier ved analysering av direktemateriale. Prøver som dyrkes på agar er ikke nødvendigvis tilpasset vekst av kravstore bakterier.

Despite being common pets in Norway, dogs are often held accountable for biting humans. Bacteria, normally residing in the oral cavities of dogs, can be transferred to humans through such bites and hence, cause acute or mild infections. Capnocytophaga canimorsus are gram positive bacteria, known for being fastidious, capnophilic and oxidase positive in nature. Although C. canimorsus are rare, they can give rise to severe infection. This thesis is divided in two areas of research. The first focuses on optimising cultivation of C. canimorsus, along with rapid detection of the bacteria, and the second being the identification of the normal flora in the dogs’ oral cavity.

This thesis, being a literature study, utilised search engines to procure relevant articles. Moreover, research methods and the samples used are described in the articles. It entails the properties, contents and incubation requirements of Gonococcus (GC), Columbia, Chocolate, blood and fastidious agar, used for cultivation of both normal flora and C. canimorsus. Different tests and methods for identification such as gram-staining, oxidase test, MALDITOF MS and PCR are described with principle and performance.

The tables in the results depicts the types of bacteria which the oral cavities of dogs are comprised of. There are both differences and similarities in the methods used to identify them. The methods used to cultivate C. canimorsus are also shown in table, where the autotomised identification methods are also described.

Traditional cultivation of C. canimorsus on agar is a tedious process, as the bacteria grow slowly, and require CO2 and supplement in abundance. Nevertheless, automatised identification methods such as MALDI-TOF MS and PCR of 16S rRNA genes provide more efficient and accurate identification of C. canimorsus. However, MALDI-TOF requires cultivated strains to identify the bacteria. In conclusion, there are lack of good, standardised methods for both cultivation and identification of C. canimorsus.

While the samples from the dogs’ oral cavities indicated greater prevalence of fastidious bacteria, samples cultivated on agar are not necessarily adaptive to fastidious bacteria.