Yngre håndballspillere og skadeforebyggende trening

Abstract

Tematikken som skal undersøkes er hvilken forståelse og holdninger unge håndballspillere har rundt skadeforebyggende trening og skader. Dessverre er håndball en idrett hvor skader er en del av spillet og i mange skadetilfeller kan det forhindres ved skadeforebyggende trening.

Det ble gjennomført en mixed methods hvor både kvalitative og kvantitative metoder ble benyttet. Den kvantitative metoden var en spørreundersøkelse for yngre håndballspillere i alderen 15-17 år. Der deltok totalt 61 representanter fra 4 ulike lag. Dataprogrammet Stata ble benyttet for å gjennomføre dataanalyse av materialet som var innsamlet. Den kvalitative metoden var et semistrukturert gruppeintervju med tre representanter fra et av de deltakende lagene. Dette intervjuet ble i etterkant analysert og transkribert for å kunne bevare deltakernes anonymitet slik det kunne bli benyttet i oppgaven.

Funnene som ble gjort i den kvantitative forskningen blir framstilt i tabeller og den kvalitative forskningen blir fremstilt i tekst.

Håndballspillerne virket å ha en god forståelse for de fleste av faktorene som kan påvirker skaderisikoen. Det kommer frem at noen har lært dette ved å oppleve skade selv. Selv om forståelsen virker god er det også indikasjoner på at de yngre utøverne ikke skjønner helt alvoret ved at en stor andel deltar på kamp med skader. I forhold til holdningene rundt skadeforebyggende trening viser spørreundersøkelsen at disse håndballspillerne mener at skadeforebyggende trening er viktig. Det kommer frem at mange opplever det som kjedelig, men allikevel gjennomfører over halvparten slik trening hver uke.

The theme that has been investigated is the understanding and attitudes young handball players have around injury prevention training and injuries. Unfortunately is handball a sport where injuries are a part of the game and many of the injuries could be prevented with injury prevention training.

Mixed methods were used, therefore both qualitative and quantitative methods were used. The quantitative method was a survey for younger handball players between the ages of 15 to 17. A total of 61 representatives from 4 different teams participated. The program Stata was used to perform data analyses of the material that was collected. The chosen qualitative method was a semi-structured group interview with three representatives from one of the participating teams. The interview was analyzed and transcribed in order to preserve the anonymity of the participants so it could be used in the assignment.

The results of the quantitative research are presented as tables and the qualitative research is presented as text.

The handball players seemed to have a good understanding of the factors that could affect the injury risk. It is shown that this understanding could be developed by experiencing an injury. Even though the understanding seems good, it also indicates that the young handball players don't quite understand the seriousness of it. That is shown because a lot of them play games with pain or injuries. Handball players have positive attitudes towards injury prevention training. Their attitude is that this type of training is important. Most of the handball players have an attitude that injury prevention training is boring, but more then half of the players does it each week.