dc.description.abstract | Denne bacheloroppgaven tar utgangspunkt i å undersøke NATOs evne til å avskrekke cyberangrep, gjennom en prosessanalyse som metodisk sett er basert på dokumentstudier. Oppgavens problemstilling er: «Kan NATO avskrekke cyberangrep?». For å besvare denne er det gjennomført en empirisk analyse av toppmøteerklæringer fra 2002, frem til 2018. Litteraturgjennomgangen i oppgaven har til hensikt å syntetisere tidligere forskning på temaet, og brukes i denne oppgaven som et verktøy for å tolke funnene i analysen.
Cyberangrepet på Estland i 2007 brukes for å illustrere startskuddet for alliansens utvikling i cyberspace. I tillegg er toppmøtene fra 2014, 2016 og 2018 de mest fremtredende møtene for endring i NATOs strategi for cybersikkerhet. Analysen viser at alliansen i lang tid har brukt avskrekking ved benektelse, men i 2016 gjør de et skifte til en kombinasjon av benektelse og straff. Oppgaven konkluderer med at NATOs evolusjon i cyberspace har gjort de kapable til å faktisk avskrekke cyberangrep. | |