Gruppetimedeltakelse på treningssenter

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke hvilken betydning grad av selvbestemt motivasjon har for deltakelse på gruppetimer. I tillegg kontrolleres det for kjønn og alder. Resultatene blir sett i lys av organisk integrasjonsteori, én av seks miniteorier under selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan, hvor det skilles mellom reguleringer med ulik grad av autonomi.

Kvantitativ forskningsmetode i form av spørreundersøkelse ble tatt i bruk for å besvare problemstillingen. Et allerede eksisterende datasett fra Sit idrett (Studentsamskipnaden i Trondheim) ble benyttet. Utvalget som ble brukt i analysen består av 684 informanter med både kvinner (n=437) og menn (n=280). BREQ-2, et standardisert spørreskjema basert på organisk integrasjonsteori, ble brukt for å kartlegge informantenes motivasjon.

Resultatene viser at ytre regulering har en positiv effekt på gruppetimedeltakelse. Det innebærer at de som trener på grunn av ytre press, deltar oftere på gruppetimer. Identifisert regulering, som betyr at man trener fordi man ser verdien av aktiviteten, har også en positiv effekt på gruppetimedeltakelse. Introjeksjon, hvor den motiverte atferden er basert på indre press, har ingen betydning for deltakelse på gruppetimer. Det samme gjelder indre motivasjon, hvor man trener på grunnlag av at det er morsomt. I tillegg vises det at eldre informanter deltar oftere på gruppetimer enn yngre informanter, og at kvinner deltar oftere på gruppetimer enn menn.

The purpose of this study was to investigate the significance of the degree of self-determined motivation for participation in group classes. In addition, it is controlled for gender and age. The results are seen in light of organic integration theory, one of six mini-theories under Deci & Ryan’s self-determination theory, where a distinction is made between regulations with varying degrees of autonomy.

A quantitative research method in shape of a survey was used to answer the research question. An already existing data set from Sit idrett (Studentsamskipnaden i Trondheim) was used. The sample used in the analysis consists of 684 informants with both women (n=437) and men (n=280). BREQ-2, a standardized questionnaire based on organismic integration theory, was used to map the informant’s motivation.

The results show that external regulation has a positive effect on group class participation. This means that those who exercise because of external pressure participate more often in group classes. Identified regulation, which means exercising because you see the value of the activity, also has a positive effect on group class participation. Introjection, where the motivated behavior is based on internal pressure, has no impact on group class participation. The same goes for intrinsic motivation, where you train on the basis that it is fun. In addition, it appears that older informants participate more frequently than younger informants and that women participate more frequently than men.