Hvordan opplever minoritetsspråklige elever kroppsøvingen på videregående skole?

Abstract

Formål: Denne oppgaven omhandler kroppsøvingsfaget i møte med minoritetsspråklige elever. Den overordnede problemstillingen for oppgaven var å undersøke hvilken opplevelse minoritetsspråklige elever har av kroppsøvingsfaget i videregående opplæring. Herunder et ønske om å kartlegge hvilken forståelse minoritetsspråklige elever har av kroppsøvingsfaget, og hvilken betydning det har for dem.

Metode: I denne oppgaven ble det benyttet en kvalitativ tilnærming. Her ble det gjennomført to gruppeintervju på åtte elever fordelt på to grupper. Alle åtte har norsk som sitt andrespråk, og var under videregående opplæring.

Funn: Informantene viser en jevn forståelse for kroppsøving som fag på lik linje med andre fag i videregående opplæring. De liker faget, og gleder seg til timene. Det kommer frem at de idrettslige aktivitetene blir best likt, især fordi de kan være sammen som klasse. Dette med å tilbringe tid sammen virker å bety mye for dem. Språket kommer frem som den største utfordringen i møte med kroppsøvingsfaget, men også i møte med øvrige fag.

Konklusjon: Vi møter elever som trives med faget, som liker å være med de andre klassekameratene. I motsetning til andre elever i den norske skolen, er dans og ballidrett foretrukne aktiviteter til majoriteten i denne gruppen. Språket er det de opplever som den største utfordringen. Resultatene underbygges av studier av elever i den norske skolen og kollektivistisk og individualistisk kulturteori. Her det rom for å gjøre grundigere studier, slik at kroppsøvingslærere blir bedre rustet til å gi flerkulturelle elever med norsk som andrespråk bedre forutsetninger for mestring

Aim: This paper is on the subject of minority language students in physical education. The general aim of the study was to investigate these students' experiences and perceptions of physical education at the high school level. This included the aim of mapping their understanding of the subject and what value it holds to them.

Method: A qualitative approach was chosen. Two focus group interviews were conducted, each with four students from a total sample size of eight. All participants were high school students with Norwegian as their second language.

Results: Participants exhibited an understanding of physical education as a subject on par with any other. They like the subject and look forward to classes. The importance of the social aspect of physical education becomes apparent as participants claim they prefer traditional sports-based games and activities because it allows the class to spend time together. Language seems to be the biggest challenge for these students, but this is also true of other subjects, not just physical education.

Conclusion: These are students who enjoy physical education and who like being around their classmates. A majority of them reported dance and ball games as their preferred activities within the subject. Language persists as the biggest challenge facing minority language students in physical education. These results are supported by prior research on students in the Norwegian school system, and collectivistic and individualistic theories of culture. There is definite room for more in-depth studies to better equip physical educators with the knowledge required to provide a higher chance of success for multicultural minority language students.