Militærstrategi og nasjonsbygging i Vietnam og Afghanistan

Abstract

Følgende bacheloroppgave tar for seg en analyse av hva god militærstrategi er og hvordan politiske ambisjoner, som nasjonsbygging, kan minske effektiviteten av militær maktbruk. Metodikken applied history benyttes for å analysere Vietnamkrigen, som igjen brukes som grunnlag i analysen av krigen i Afghanstan (2001). Vietnam vil bli brukt til å avdekke evt. feiltrinn, som igjen skal brukes som grunnlag i analysen av krigen i Afghanistan - for å kunne påpeke hvorvidt USA har tatt i betraktning lærdommen fra Vietnam. I analysen blir hovedsakelig teori angående effektiv militærstrategi og realisme brukt – førstnevnte for å danne forståelse for hva strategi er og hva det tilsier, deretter realisme for å argumentere for hvorfor politiske ambisjoner som nasjonsbygging kan føre til minsket effektivitet under krigføring.

Oppgavens konklusjon er at feiltrinnene som førte til mission creep under Vietnamkrigen var et produkt av tilbakeholdenhet, mens mission creep oppsto i Afghanistan som et resultat av overengasjement. Effektiv militærstrategi fant ikke sted i Vietnam, ettersom politiske ambisjoner dikterte krigføringen. I Afghanistan derimot ble svært effektiv militærstrategi tatt i bruk, men politiske ambisjoner skygget over den militære suksessen i senere tid. I begge casene konkluderes det videre med at dersom nasjonsbygging ikke er en nødvendighet, kan det ikke rettferdiggjøres -og derfor ikke anses som moralsk. I sum har man utenrikspolitiske ambisjoner som ikke kan forsvares og som minsker/ødelegger effektiviteten av militær maktbruk.