| dc.description.abstract | Bevaring av biologisk mangfold i Myanmar står overfor store utfordringer. Det kontinuerlige økonomiske presset for å utnytte landets naturressurser truer de naturlige økosystemer. Verneområder har blitt etablert de to siste tiårene for å bekjempe tap av biologisk mangfold, men midlene øremerket for bevaringsarbeidet har vært utilstrekkelige, slik at effektiviteten av verneområder har vært begrenset. Det er derfor viktig å etterlyse alternative løsninger for effektiv håndtering av de mange utfordringer. Involvering av lokalsamfunn og bruk av lokal økologisk kunnskap (LEK) har ofte vist seg å være billig og pålitelig alternativ til tradisjonelle vitenskapelige metoder. Jeg undersøkte potensialet av å bruke LEK for å forbedre effektiviteten av bevaringsarbeidet ved Myanmars største innsjø, Indawgyi Wildlife Sanctuary (IWS). To hundre og tjue semi-strukturerte intervjuer ble gjennomført for å samle inn data. Innsamlet data inkluderer respondentens kunnskap om fem truede skilpadder registrert ved IWS, kunnskap om miljøprosesser, trusler mot biologisk mangfold, holdninger til naturvern, kunnskap om verneområdereglene og demografisk informasjon om respondentene. Resultatene viste at kvaliteten på LEK ved IWS var ganske god, med mange respondenter som ga nøyaktig informasjon om artene, habitater, populasjonstrendene og truslene de sto overfor. Informasjon fra respondentene tyder på at skilpaddene ved IWS står overfor en usikker fremtid, med populasjonsnedgang drevet av lokalt forbruk, utenlandsk etterspørsel og tap av habitat. Det var signifikante forskjeller i LEK mellom forskjellige demografiske grupper. Respondenter uten videregående- og universitetsutdanning, eldre personer og folk som var født i Indawgyi område hadde de høyeste nivåene av kunnskap om skilpaddene. Miljøbevisstheten ved IWS var høy, uten store forskjeller mellom demografiske grupper, og naturbevaringsholdningene var veldig positive. Flertallet hevdet imidlertid at verneområdereglene ikke ble respektert. Jeg konkluderer at nivåene av LEK viser et stort potensial for å involvere lokalbefolkningen i bevaringsarbeidet ved IWS. Jeg diskuterer de ledelsesområdene som bør håndteres for å forbedre den lokale overholdelsen av reglene og effektiviteten av verneområdeledelse, ved å adoptere en mer inkluderende tilnærming til ledelsen og inkludere lokalsamfunnet i beslutningsprosessene. | |
| dc.description.abstract | Myanmar faces huge challenges in terms of environmental conservation. The continuous economic pressures to exploit the natural resources are devastating to its amazing biodiversity. Protected areas (PAs) have been established in the last two decades to combat the biodiversity loss, but the resources available to conservation work have been insufficient, resulting in limited effectiveness of the PAs. It is therefore urgent to find some effective alternative ways of tackling these challenges. Involving local communities and utilizing local ecological knowledge (LEK) have gained increasing recognition in recent decades, as they have repeatedly shown to offer a cheap alternative to the traditional scientific methods, particularly in developing countries, where environmental conservation funding is sparse. Here I examined the potential of using LEK to improve the effectiveness of the conservation work at Myanmar’s largest lake, at the Indawgyi Wildlife Sanctuary (IWS). Two hundred and twenty semi-structured interviews were conducted in June- July 2019. The data included demographic characteristics of the respondents and their knowledge of five turtle species recorded at IWS, environmental processes, threats to biodiversity, PA rules, and their views on conservation. The results revealed that the quality of LEK at IWS was quite good, with many respondents providing accurate information on the species, habitats, population trends, and threats they were facing. Information provided by the respondents indicates that the turtles at IWS face an uncertain future, with population declines driven by local consumption, foreign demand, and habitat loss. There were significant differences in LEK between different demographic groups. Respondents without high school and university education, the elders, and Indawgyi natives exhibited the highest levels of species knowledge. The environmental awareness at IWS was high, without major differences between demographic groups, and the conservation attitudes were very positive. However, the majority claimed that the PA rules were not respected. Based on the results, I conclude that the levels of LEK at IWS present great potential for involving the local people in the conservation activities. Furthermore, I discuss the management areas that should be addressed to improve local compliance and the effectiveness of the PA management, by adopting a more participative approach and including the local community in the management decisions. | |
