Å sette i system. En fenomenografisk tilnærming av hvordan helsesykepleiere kartlegger skoleelevers psykiske helse.

Abstract

Introduksjon: Denne studien setter søkelys på hvordan helsesykepleiere i Norge kartlegger elevers psykiske helse. Det er gjort lite forskning på dette før.

Oppgavens hensikt er å gi en beskrivelse av hvordan helsesykepleiere kartlegger elevers psykiske helse.

Metode: det er brukt en kvalitativ, induktiv og deskriptiv metode med et fenomenografisk design. Ved et strategisk utvalg på 21 helsesykepleiere som jobber i skolehelsetjenesten med en størst mulig variasjon alder, erfaring, arbeidssted mm. Gjennomført 4 fokusgruppeintervjuer på informantenes arbeidssted. Materialet blir analysert ved bruk av fenomenografisk analyse gjennom 7 trinn.

Resultat fra analysen av intervjuene presenteres gjennom oppfatninger som er samlet i de tre beskrivningskategoriene: Kartlegging i praksis, kartlegging i samarbeid med andre og kartleggingsbehov varierer. De tre kategoriene danner utfallsrommet. Helsesykepleier har ikke egne standardiserte kartleggingsverktøy, helsesykepleier bruker mye tid på kartlegging av elevers psykiske helse. Etter en bekymring omkring eleven, har hun en rekke hjelpemidler for å kartlegge. Dette kan være spill, samtaleteknikk, sjekklister og skjema. Screening fanger opp elever hun ikke hadde fanget opp ellers. Uerfarne helsesykepleierne etterlyser standardiserte kartleggingsverktøy, og det ser ut til at utdanning til helsesykepleier og de utfordringer hun står i ikke helt samsvarer.

Konklusjon: Studien kan peke i retning om at både verktøy og utdanning kan være til å styrke helsesykepleiers mulighet og evner til å kartlegge og hjelpe elever med psykiske helseutfordringer. Helsesykepleier har en selvstendig rolle i kartlegging av elevers psykiske helse, og gir en beskrivelse av hvordan dette gjøres i praksis, hvordan hun kartlegger sammen med andre faggrupper, men også at behovet for kartlegging varierer. Spesielt nye helsesykepleiere etterlyser kartleggingsverktøy, opplæring og intervensjoner.

Introduction: This study sheds light on how the public health nurses in Norway, the PHN, are mapping out pupils' mental health. Little research has been done on this before.

Aim; The purpose of the assignment is to provide a description of how health nurses map the mental health of pupils.

Method: A qualitative, inductive, and descriptive method with a phenomenographic design. A strategic selection of 21 Public health nurses working in the school health service with the highest possible variation in age, experience, place of work. Four focus group interviews were conducted at the informants' workplace. The material is analyzed using phenomenographic analysis through 7 steps. Results are presented through perceptions gathered in the three description categories: Assessments in practical use, Assessment in collaboration with others, and Needs of assessment may vary. These categories create the outcome space. The PHN does not have standardized survey tools; the PHN spends a lot of time map out the student's mental health. After worrying about the student, she has several tools to chart. It might be games, conversation techniques, checklists, and forms. Screening captures pupils she had not otherwise achieved. Inexperienced PHN's call for standardized survey tools, and education for the PHN and the challenges she faces do not seem to match.

Conclusion: This study may point in the direction that both assessment tools and training can help to strengthen the ability and ability of PHN to identify and support pupils with mental health challenges. The PHN has an independent role in the survey or assessment of the student's mental health and gives a description of how this is done in practice, how the PHN assesses in collaboration with other professional groups, but also that the need for survey varies. Especially new PHN's are calling for assessment tools, training, and interventions.