Sea lice (Lepeophtheirus salmonis and Caligus elongatus) during freshwater treatment

Abstract

Siden begynnelsen på 1960-tallet, har lus vært et problem for fiskevelferden for akvakultur næringen i Norge. Lusen har en større økonomisk påvirkning enn noen annen parasitt, og Lepeophteirus salmonis har blitt indentifisert som den nest største trusselen mot norsk laks av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i Norge. I de senere år har skottelusen, Caligus elongatus, blitt et problem for laksenæringen i Norge. Økt resistens, endringer i lovgivningen, bruk av nye ikke-medikamentelle metoder, økt media fokus og økt kunnskap om sjø-lusen redusert bruken av de tradisjonelle medikamentelle behandlingsmetodene. En ny ikke-medikamentell metode for avlusning er bruk av ferskvannsbad om bord i brønnbåter. Laksen blir først trengt i merden, og deretter pumpet over en rist og inn i brønnene som er fylt mer ferskvann. Behandlingstiden er avhengig av antall lus per merd og fordelingen av lusestadier. Kunnskapen om effekten av ferskvannsbehandling på sjø-lus er begrenset, og en feltundersøkelse be utført for å undersøke effekten og effektiviteten av ferskvannsbehandlingen. Totalt ble det fem fullskala ferskvannsbehandlinger fulgt, hor det ble gjort tellinger på forskjellige tidspunkt under behandlingen. Hver enkelt laks undersøkt ble veid, målt lenge og antall lus og stadier ble registrert. Det totale antallet av L. salmonis og C. elongatus på hver fisk og laksens kondisjons faktor, K, samt laksens lengde ble testet for korrelasjon. Trengemetode ble sammenlignet med lusetall fra uken før behandling, under trenging og uken etter behandling. Reduksjonen av lus under hver behandling ble undersøkt. Resultatene viste en rask nedgang i lusetall fra begynnelsen av ferskvannsbehandlingen til den første tellingen i brønnene. Etter ~5 timer var det liten endring i reduksjonen for både L. salmonis og C. elongatus. Mekanisk avlusningseffekt fra trengsel, pumping og gradering kan føre til at lusen løsner fra laksen og kan være en årsak til den raske nedgangen. Faste stadier av L. salmonis og C. elongatus hadde den høyeste reduksjonen i ved slutten av ferskvannsbehandlingen. Voksne hunner og hanner av L. salmonis hadde en lav reduksjon sammenlignet med de andre lusestadiene. Trengningsmetoden som ble brukt i merden før behandlingen viste å ha innvirkning på lusetallene på hver fisk. Bruken av orkast for å samle laksen viste seg å gi det laveste lusetallet på hver laks før behandlingen. Korrelasjonstesten viste ingen sammenheng mellom K-faktoren til laksen og antall lus og mellom lengden på laksen og antall lus som var fast. Hovedresultatet fra behandlingen viste generelt en høy reduksjon i alle luste stadiene til L. salmonis og for C. elongatus. Voksen hann av L. salmonis hadde den laveste totale reduksjonen på 77.7% etter behandlingen, mens C. elongatus viste den høyeste effekten på 99.6% etter behandlingen.

Since the beginning of the aquaculture farming industry that started in Norway in the 1960s, sea lice have been a problem for the fish welfare. With an economic impact more significant than any other parasite. The Norwegian Scientific Advisory Committee for Atlantic Salmon have identified Lepeophteirus salmonis as the second largest threat to Norwegian salmon. In more recent years, Caligus elongatus has also become a problem for the salmon industry in Norway. With L. salmonis increased resistance, changes in legislation, use of new non-medical treatments (NMT), increased media focus and improved knowledge on the sea lice have reduced the use of the traditional medical treatments. A new NMT method for delousing the salmon is with the use of freshwater baths onboard well boats. The salmon is first crowded in the pen and then transferred over a dewatering unit into the wells filled with freshwater. Treatment time is dependent on the lice load per pen and on the different sea lice stages on the fish. The knowledge about the effect of the freshwater treatment on the sea lice is limited, and a field study was conducted to investigate the effect and efficiency of the freshwater delousing method. In total five full-scale treatments were followed, where countings during different stages of treatment were conducted. The salmon were weighed, length measured, and the different lice stages were registered on each sampled fish. Total lice numbers of L. salmonis and C. elongatus on each fish and the salmons' condition factor, K, and the length were tested for correlation. The crowding method was compared against lice numbers from the week prior to treatment, before treatment and after treatment. Lice reduction during each treatment was investigated. The results showed a rapid decrease in lice numbers from the start of the freshwater delousing to the 1st counting in the wells. After ~5 hours little change in the lice, reduction was registered for both L. salmonis and C. elongatus. The mechanical delousing effect from crowding, pumping and grading may cause the louse to detach from the salmon and therefore might explain parts of the rapid decrease, in addition to the effect of freshwater itself. Attached stages of L. salmonis and the C. elongatus showed the highest reduction in numbers after the freshwater treatment. Adult female and male had a low reduction compared to the other lice stages, and they have a higher tolerance toward freshwater by taking up ions from their host to maintain their osmolarity. Crowding method used in the pen before the treatment showed to have an impact on the lice numbers on each fish. When a swipe net was used to crowd the salmon, the lice numbers on the salmon were lowest. There was no correlation between the K-factor of the salmon and the number of lice and between the length of the salmon and the number of lice attached. The main results from the treatment showed generally a high reduction in all stages of L. salmonis and for C. elongatus. Adult male of L. salmonis had the lowest total reduction, 77.7% at the end of treatment, while C. elongatus had the highest reduction effect, 99.6%, at the end of the treatment.