Experience-based gender expectations: An artificial language study

Abstract

When hearing someone talk about a nurse running down a corridor or a foreign president visiting the country, we are quick to activate expectations about their gender, even if this information is not necessarily relevant. While some languages provide the perceiver with linguistic cues to gender information, be it in the form of suffixes (as in ‘waitress’) or by means of grammatical gender information (as in the distinction between masculine ‘el presidente’ and feminine ‘la presidente’ in Spanish), the reliability of these cues may vary between languages, but also between contexts. The activated expectations may therefore be based on other sources of information, such as our previous experience. Due to the complex relationship between words and what they refer to, and also the variability associated with words, separating experience-based probabilistic information from other information sources is challenging.

The three experiments included in this thesis are based on an artificial language paradigm in which experience-based gender expectations were systematically induced. The spoken artificial language was designed to mark gender by means of suffixation, and in addition probabilistic gender cues were induced by manipulating the frequency of exposure to female versus male versions of various cartoon-like figures. Thereby, the much more complicated effects of gender information associated with real words could be simulated under simplified and highly controlled conditions. Once participants had acquired the artificial language, the newly formed representations could be assessed by analyzing accuracy, response times and eye movements for a task in which they see a computer display featuring several figures, and have to identify which of these is referred to by an auditorily presented pseudoword. The main findings from three experiments show that experience-based gender expectations were successfully induced. These expectations seem to be highly robust, as similar results were obtained both when participants were informed of how suffixes were used to specify gender, and when they were not informed about this, and regardless of whether they were native speakers of a language that tends to specify gender information (German) or one that does not (Norwegian). These findings contribute to explaining why gender expectations are difficult to suppress.

Norsk sammendrag:

Erfaringsbaserte kjønnsforventninger

En studie basert på kunstig språk

Når vi hører om en sykepleier som løper nedover en korridor eller en president som besøker landet, er vi raske til å aktivere forventninger om det dreier seg om en kvinnelig eller en mannlig person, selv om denne informasjonen ikke nødvendigvis er relevant for hendelsen. Mens enkelte språk ofte inneholder språklig kjønnsinformasjon, det være seg i form av ord-endelser (som i 'lærerinne') eller ved hjelp av grammatisk kjønnsinformasjon (som i skillet mellom mannlig 'el presidente' og kvinnelig 'la presidente' på spansk), kan påliteligheten til denne informasjonen variere mellom språk, men også mellom ulike situasjoner. Kjønnsforventninger kan derfor ofte være basert på andre informasjonskilder, for eksempel vår tidligere erfaring. På grunn av det komplekse forholdet mellom ord og hva de refererer til, og også variasjonen assosiert med ord, er det utfordrende å skille erfaringsbasert informasjon fra andre informasjonskilder. De tre eksperimentene som er inkludert i denne avhandlingen er basert på et kunstig språk, der erfaringsbaserte kjønnsforventninger ble simulert. Det kunstige talespråket ble konstruert slik at det markerte kjønn ved hjelp av ord-endelser, og i tillegg ble erfaringsbasert kjønnsinformasjon simulert ved å manipulere hvor ofte kvinnelige versus mannlige versjoner av forskjellige fantasifigurer ble presentert. Dermed kunne de langt mer komplekse effektene av kjønnsinformasjon assosiert med virkelige ord studeres under sterkt forenklede og kontrollerte forhold. Når deltakerne hadde tilegnet seg det kunstige språket, kunne de nydannede representasjonene evalueres ved å analysere svar, responstider og øyebevegelser for en oppgave der deltakerne fikk se flere fantasifigurer på en dataskjerm, og måtte identifisere hvilken av disse et kunstig ord presentert over hodetelefoner viste til.

Hovedfunnene fra tre eksperimenter viser at deltakerne dannet seg erfaringsbaserte kjønnsforventninger under eksperimentet. Disse forventningene ser ut til å være svært robuste, da lignende resultater ble oppnådd både når deltakerne ble informert om hvordan ord-endelser ble brukt for å spesifisere kjønn, og når de ikke ble informert om dette, og uavhengig av om de hadde et førstespråk som pleier å spesifiser kjønnsinformasjon (tysk) eller et som ikke pleier å gjøre det (norsk). Dette bidrar til å forstå hvorfor denne typen forventninger er vanskelige å undertrykke.