Kunst som kommunikasjonsform med fremmedspråklige pasienter

Abstract

Hensikten med oppgaven er å undersøke om kunstterapi kan bidra til kommunikasjon med fremmedspråklige pasienter. For å svare på dette er det foretatt en teoretisk evaluering av kunstterapitmetoden Art Therapy Relational Neuroscience (ATR-N) i lys av kunst-og kulturteorietiske faktorer. For å kunne argumentere for at kunstterapi er hensiktsmessig med denne gruppen, var det nødvendig å først redegjøre for hvilke kulturelle variabler som ses på som relevante for kommunikasjon i terapi. Litteratur og forskning på feltet som omhandler interkulturell terapi belyser og identifiserer aktuelle utfordringer i møte med en sårbar pasientgruppe. Herunder ble språkbarrieren, samt kulturelle verdier i sammenheng med psykisk helse og behandling, identifisert som de største hindrene til kommunikasjon. I praksis brukes ofte tolk til å bidra til oversettelse av språklige og kulturelle koder, men dette er ikke uten problemer. Resultatet av kommunikasjonsutfordringer kan være misforståelser og feiltolkninger. Ikke bare er språket en utfordring rent teknisk, men samtaleterapi som metode kan for noen oppleves fremmed og lite hensiktsmessig. Utfordringer i kommunikasjonen som skyldes ulik språklig og/eller kulturell bakgrunn kan få konsekvenser for resultatet av behandlingen. I denne sammenheng kan en argumentere for at behovet for mer kultursensitive tilnærminger til psykoterapi er stort i vårt multikulturelle samfunn. Forhåpentligvis kan ATRN være en kultursensitiv metode, og dermed kommunikasjonsfremmende for denne gruppen. I tillegg legger kunstterapi vekt på nonverbale aspekter ved interpersonlig interaksjon. Dermed har ATR-N potensiale til å omgå en av de største barrierene i kommunikasjonen med fremmedspråklige pasienter, nemlig språklige utfordringer. Likevel er ikke kunstterapi feilfri i dette henseende, og at psykologen er oppmerksom på kulturelle forskjeller vil være viktig uansett behandlingstilnærming.