Three-week inpatient treatment for obsessive-compulsive disorder. A study of its effectiveness and the role of metacognitions

Abstract

Sammendrag :

Tidsavgrenset behandling av tvangslidelse i døgnavdeling: En studie av behandlingseffekt og betydningen av metakognisjon

“Låste jeg døra før jeg dro hjemmefra? Kanskje jeg burde gå tilbake for å sjekke?” De fleste av oss har slike tvangstanker og tvangshandlinger fra tid til annen, men for 1-2 % av befolkningen utvikler det seg til en tvangslidelse som virker så negativt inn i hverdagen at de trenger hjelp. Eksponering med responsprevensjon (ERP), som innebærer å utsette seg for de fryktede situasjonene uten å gjøre angstdempende ritualer, regnes for å være den mest effektive behandlingen. Til tross for gode resultater, så har metoden også noen begrensninger. Omtrent halvparten av pasientene har fortsatt forstyrrende restsymptomer etter endt behandling, og det er begrenset kunnskap om hvilke mekanismer som ligger bak bedring. Mens kognitiv teori vektlegger endring i kognitive antagelser som overdreven ansvarsfølelse og perfeksjonisme, fremhever metakognitiv teori metakognisjoner som sentrale, dvs. hvordan man tenker og forholder seg til slike kognisjoner.

For å videreutvikle vår kunnskap om forståelse og behandling av tvangslidelse, har denne avhandlingen undersøkt de tre følgende forskningsspørsmålene: •Hva er behandlingseffekten av tidsavgrenset ERP i døgnavdeling for pasienter med tvangslidelse? •Er endringer i kognisjon og metakognisjon relatert til bedring etter tidsavgrenset ERP i døgnavdeling? •Hvilke typer metakognisjoner er viktige for personer med tvangslidelse?

Totalt ble 369 personer med tvangslidelse rekruttert, hvorav 187 gjennomgikk 3 uker behandling i døgnavdeling, med ERP som den mest sentrale behandlingsintervensjonen. Pasientene oppnådde reduksjoner i symptomer på tvangslidelse og depresjon, hvorav 79.7% ble klassifisert som behandlingsrespondere ved avslutning og 61.5% ved 6-måneders oppfølging. Kognitive- og metakognitive antagelser ble også redusert, men kun endring i metakognisjoner var assosiert med bedring. Avhandlingen indikerte ytterligere støtte til en metakognitiv forståelse av tvangslidelse, ettersom flere typer metakognisjoner viste seg å være assosiert med symptomer på tvangslidelse.

Avhandlingen argumenterer for at det kan være mulig å intensivere og redusere lengden på inneliggende behandlingsformater for tvangslidelse. Resultatene illustrerte imidlertid også noen av ERP’s utfordringer i form av restsymptomer og tilbakefall. Gitt at flere typer metakognisjoner viste seg å være av betydning for symptomer på tvangslidelse, samt assosiert med bedring av tvangssymptomer under behandling, drøfter avhandlingen hvorvidt intervensjoner spesifikt rettet mot å endre metakognisjoner kan gi bedre behandlingsutfall.

English summary:

Three-week inpatient treatment for obsessive-compulsive disorder: A study of its effectiveness and the role of metacognitions

“Did I lock the door before I left home? Maybe I should go back to check?”. Most of us experience such obsessions and compulsions occasionally, but for 1-2 % of the population, they develop into a full-blown obsessive-compulsive disorder (OCD) that requires treatment. Exposure with response prevention (ERP), which consists of exposure to anxiety-provoking stimuli without engaging in anxiety-relieving rituals, is regarded as the “treatment of choice”. Despite its well-established efficacy, about half of patients experience impairing residual symptoms after ERP, and there is limited knowledge about the mechanisms underlying symptom improvement. Whereas cognitive theory emphasizes change in cognitive beliefs such as inflated responsibility and perfectionism, metacognitive theory assigns metacognitions a central role, i.e. how we think and relate to such cognitions.

In order to further develop our understanding and treatment of OCD, the current thesis examined the following three research questions: •What is the effectiveness of brief inpatient ERP for patients with OCD? •Are changes in cognition and metacognition associated with recovery following brief inpatient ERP? •Which types of metacognitions are important for individuals with OCD?

A total of 369 individuals with obsessive-compulsive disorder were recruited, of whom 187 underwent a three-week inpatient treatment of OCD, where ERP was the main treatment intervention. Patients achieved reductions in obsessive-compulsive and depressive symptoms, of which 79.7 % were classified as treatment responders at post-treatment and 61.5 % at six-month follow-up. Cognitive- and metacognitive beliefs were also reduced, but only metacognitive change was associated with recovery. The thesis added further support to a metacognitive understanding of OCD, as several types of metacognitions were found to be associated with symptoms of OCD.

This thesis suggests that it might be possible to intensify and reduce the length of inpatient treatment formats for OCD. However, results also illustrate some of ERP’s challenges in terms of residual symptoms and relapse. Given the evidence of the importance of several types of metacognitions in OCD, as well as the association between changes in metacognitions and recovery following three-week inpatient ERP, the thesis discusses whether interventions specifically developed for modification of metacognitive beliefs might produce more effective treatment outcomes.