| dc.description.abstract | Denne studien undersøker ungdoms seksualitet i et normalpsykologisk perspektiv, med fokus på oppfatninger om kjønnsforskjeller i seksuell kommunikasjon. Kunnskap om seksuell kommunikasjon kan være sentral for at ungdom skal oppleve positive seksuelle relasjoner og trygge seksuelle erfaringer. Studien ser på seksuell kommunikasjon som et tredelt fenomen: initiativtaking, ønske om seksuell aktivitet og signaler som sendes i en seksuell situasjon. Et utvalg ungdomsskoleelever (13-16 år) i Trondheim (N = 436, 55,9 % jenter og 43,4% gutter) svarte på et spørreskjema som inkluderte mål på pubertetsutvikling, sosioseksualitet, kjæresterelasjon, seksuelle milepæler, pornografieksponering og oppfatninger om kjønnsforskjeller i seksuell kommunikasjon. Resultatene viste at både gutter og jenter tror at det er gutter som oftest tar initiativ til både relasjonell og seksuell kontakt. Denne oppfatningen var klart sterkest for seksuell aktivitet. Det var ingen individuelle variabler utover kjønn som påvirket respondentenes oppfatning om kjønnsforskjeller i initiativtaking. Respondentene trodde også at gutter ønsker seksuell aktivitet uavhengig av relasjon til partner i større grad enn jenter. Det var mer sannsynlig å tro at både gutter og jenter ønsker seksuell aktivitet uavhengig av relasjon, jo høyere nivå respondenten hadde av sosioseksuelle holdninger og fysisk pubertet. Ungdommene oppfattet videre at gutter ønsker seksuell aktivitet betydelig oftere enn jenter. Det var mer sannsynlig å rangere guttenes seksuelle aktivitetsønske som høyt dersom man var gutt, hadde mer pornografieksponering og høyere nivå av både sosioseksuelle holdninger og seksuelle milepæler. Til slutt viste resultatene en stor spredning i hvilke eskalerende og deeskalerende seksuelle signaler ungdom opplever som mest vanlig. Totalt sett oppfattes gutter som aktive i eskaleringen, mens jenter oppfattes som aktive i deeskaleringen av den seksuelle situasjonen. Funnene diskuteres i lys av seksuell skriptteori, seksuell strategiteori og tidligere empiri. Til slutt diskuteres funnenes implikasjoner for praksis i utviklingen av seksualundervisningen og forebyggende tiltak mot seksuell trakassering blant ungdom. | nb_NO |
