An investigation into the GW plus Cumulant Expansion

Abstract

Den skjermede Green fuksjonen plus cumulant utvideleses tilnærmingen er en relativt ny approksimasjonsmetode som ble først brukt på 1990-tallet. Det er en approksimasjonsteori som gir relativt nøyaktige resultater for nergien til kvasipartikkeler i photoelektron eksperimenter Den er overlegen sin grunnlegende approksimasjon i form av bedre approksimasjoner ved tilsvarende kostnad i datakraft. På tross av dette er det fortsatt ike en mye brukt teknikk, i denne avhandlingen ser vi på nylig utvikling og eksperimenter som har utnyttet GW plus cumulant ekspansjon til god effekt.

The screened Green function plus cumulant expansion approximation is a relatively recent approx- imation that was first used in the 1990s. It is an approximation that gives accurate predictions of the quasiparticle satellite energies and provides a large benefits over its basis, the screened Green’s function with comparable computational cost. Despite decades of time between its inception and now it still remains not a very commonly used technique in surface sciences. This text aims to highlight its successes at accurately predicting quasiparticle energies in recent years.