| dc.description.abstract | Rapporten drøfter norske havners mulighetsrom for utvikling til nullutslipps energiknutepunkter, med utgangspunkt i tre case-havner: Oslo, Narvik og Kristiansand. Studien viser hvordan et økende ytre press for bærekraftig omstilling gir seg ulike utslag lokalt. En rekke faktorer - knyttet til sted og trafikk, samspill med forvaltningssystemet, aktør-nettverk, institusjonell kapasitet, samt enkeltaktørers motivasjoner og perspektiver på ulike tiltak og teknologier – virker inn på havnenes muligheter og strategier. Til nå har det vært stor vekt på tiltak knyttet til rollen som utleier, spesielt landstrøm og elektrifisering av havneoperasjoner. Det er også et økende fokus på muligheten til å stille krav og insentiver. I tillegg gjør de tre case-havnene et viktig arbeid som tilrettelegger for utslippsreduksjon i industri og større transportnettverk, gjennom relasjonsbygging, utredning og innovasjonsprosjekter med fokus på integrering av ulike løsninger, som strøm, hydrogen, solceller, biodrivstoff og batteri. Denne rollen har fått relativt lite oppmerksomhet til nå. De tre havnenes har ulike tilnærminger, som bidrar til læring og systemendring på ulike nivå. Bedre samarbeid, systemtenkning og verktøy for havnene som energiknutepunkt er avgjørende for å nå målet om nullutslippshavner i 2030. | |
