Skriftlig legemiddelreklame: Status og utvikling i Norge

Abstract

Bakgrunn: Markedsføring fra legemiddelindustrien påvirker legers forskriving av medisiner. Det er tidligere vist at kun rundt halvparten av påstandene i skriftlig legemiddelreklame kan klassifiseres som riktig og klinisk relevant. Legemiddelindustrien bidrar i stor grad til forskning, også på egne preparater. Vi har undersøkt kvaliteten på skriftlig legemiddelreklame og grad av interessekonflikter i refererte studier.

Materiale og metode: All legemiddelreklame sendt til ni leger ved to legekontor i Trondheim ble samlet inn over en tremånedsperiode. Referansene til påstandene i reklamene ble fremskaffet. Deretter ble påstandene vurdert etter grad av overensstemmelse med legemiddelforskriften. Referansene ble også vurdert med hensyn til forekomst avinteressekonflikter.

Resultater: Vi mottok 270 forsendelser for 46 ulike preparater. Det var mulig å fremskaffe 95% av referert litteratur. Reklamene til de 46 preparatene inneholdt til sammen 156 påstander. 56 % av påstandene ble vurdert å være i overensstemmelse med legemiddelforskriften. 75 % av tidsskriftartiklene oppga interessekonflikter.

Fortolkning: Drøyt halvparten av påstandene ble funnet å være riktige og med klinisk relevans. Den refererte litteraturen var av varierende kvalitet, og ofte finansiert av legemiddelprodusenten. Funnene tilsier at mottaker må utvise skepsis til denne typen markedsføring.