| dc.description.abstract | Bakgrunn: I Norge er det ca 15000 nye tilfeller av hjerneslag per år. I de senere år er det kommet økende dokumentasjon om at god og rask akuttbehandling i slagenheter kan redusere de alvorlige konsekvensene av hjerneslag. Størst effekt kan oppnås hvis behandlingen kan starte tidlig etter symptomdebut. Tidsaspektet er mest kritisk i forhold til trombolyse som behandling av hjerneinfarkt der behandlingen innen 3 timer er dobbelt så effektiv som behandling etter fire og en halv time. Studier har vist at pasienter har lite kjennskap til symptomer på hjerneslag og hva som skal gjøres når disse symptomene oppstår. En viktig årsak til forsinkelse når det gjelder innleggelser av pasienter med akutt hjerneslag er at pasientene ikke kjenner symptomene på hjerneslag og venter for lenge med å kontakte helsetjenesten. Formålet med denne studien er å evaluere effekten på tidsbruk av en informasjonkampanje om hjerneslagsymptomer og innføringen av nye rutiner ved mottak av hjerneslagpasienter ved St.Olavs Hospital i Trondheim.
Metode: Studien er todelt. Delstudie 1 har fokus på hvilken betydning informasjonskampanjen og pasienters kjennskap til hjerneslagsymptomer har for tidsbruk prehospitalt. Delstudie 2 har fokus på hvor lang tid St.Olavs Hospital bruker på å utrede hjerneslagpasienter som kan være aktuelle for trombolysebehandling etter at trombolysealarm og et trombolyseteam ble etablert i 2011. Pasienter ble inkludert i perioden 01.12.2011 til 30.11.2012 etter å ha oppfylt studiens inklusjonskriterier. Det ble registrert tidspunkter for symptomdebut, når pasienten kontaktet helsevesenet, når pasienten ankom sykehus og når akuttdiagnostikk var avsluttet. Baselinekarakteristika, CT-resultater ved innkomst og FAST-symptomer ved innkomst sykehuset ble registrert hos alle pasienter. Funksjonsscore ble registrert ved Scandiavian Stroke Scale. Vi har brukt Fast Forward-studien fra 2009 som er en tilsvarende tidsstudie som en historisk kontrollgruppe og sammenlignet noen av resultatene våre med det de fant i denne studien.
Resultater:
Delstudie 1: 242 pasienter ble inkludert i studien. 178 (73,6%) hadde kjent tidspunkt for symptomdebut. 64 (26,4%)hadde kun kjent dato for symptomdebut. Total tidsbruk og tid fra symptomdebut til ankomst sykehuset var kun mulig å beregne for pasientgruppen med kjent tidspunkt for symptomdebut. Dette gjelder også tidsbruk fra symptomdebut til kontakt med helsevesenet og andel pasienter som ankom sykehus innen 3timer fra symptomdebut. Median total tidsbruk var 3 timer og 50 minutter. Median tidsbruk fra symptomdebut til ankomstsykehuset var 1 time og 44 minutter. Median tidsbruk fra ankomst sykehuset til avsluttet akuttdiagnostikk i pasientgruppen med kjent tidspunkt for symptomdebut var 1 time og 39 minutter og 3 timer og17 minutter i gruppen med kun kjent dato for symptomdebut. 140 (78,7%) av pasientene med kjent tidspunkt for symptomdebut tok direkte kontakt med AMK. Mediantidsbruk fra symptomdebut til kontakt var 27 minutter mot 1 time og8 minutter i Fast Forward-studien som ble utført i 2009 før informasjonskampanjen startet. Vi fant en signifikant sammenheng mellom det å kontakte AMK direkte og å ha en prehospital tid på under 3 timer. 122 (68,5%) av pasientene ankom sykehuset innen 3 timer fra symptomdebut mot 52,9% i Fast Forward-studien fra 2009 og dette er en signifikant forskjell (p< 0,05). 99 (40,9%) av de 242 pasientene ble intervjuet og kjennskap til informasjonskampanjen og til FAST symptomer. Blant disse hadde 34,3% sett en kampanje om hjerneslag. 65,7% oppga å ha kjennskap til minst ett FAST-symptom. Blant pasientene som kjente til ett eller flere FAST-symptom var det 35,5% som hadde fått kjennskap til symptomene fra jobb, skole, kampanje eller media. 7,7% oppga at det hadde lært om symptomene via en kampanje. Analyser viste ingen signifikant sammenheng mellom det å ha sett en kampanje om hjerneslag eller å ha kjennskap til minst ett FAST-symptom og det å ankomme sykehuset innen 3 timer fra symptomdebut.
Delstudie2: 71 pasienter ble inkludert i studien. Median tid fra ankomst sykehuset til avsluttet akuttdiagnostikk var 35 minutter. 45,1% av alle pasienter som utløste trombolysealarm fikk trombolysebehandling. Blant de 71pasientene som utløste trombolysealarm og hadde 56 (78,9%%) hjerneslag og av disse fikk 31 (55,4)trombolysebehandling. Median intrahospital tidsbruk for pasientene som fikk trombolysebehandling var 34 minutter mot 61 minutter i Fast Forward-studien som ble utført før trombolysealarmen ble innført. Detvar 39 pasienter som utløste trombolysealarm hvor trombolysebehandling ikke ble gitt.
Konklusjon:
Delstudie1: Median prehospital tidsbruk er redusert med 59 minutter sammenlignet med før kampanjen. Hovedgrunnen til reduksjonen i prehospital tidsbruk er at pasientene var raskere til å kontakte AMK nå enn før kampanjen. Den reduserte tidsbruken prehospitalt gjør at en større andel pasienter ankommer sykehuset innen 3 timer fra symptomdebut nå enn før FAST-kampanjen. 2 av 3 pasienter har kjennskap til FAST-symptomer men vi klarte ikke å vise at kampanjen hadde vært en viktig bidragsyter til kunnskapen. Det bør fokuseres sterkt på at pasienter med symptomer på hjerneslag bør kontakte AMK ved fremtidige kampanjer.
Delstudie2: Median intrahospital tidsbruk er redusert med 26 minutter etter innføringen av trombolysealarmen og den effektive utredningen den fører til. Trombolysealarmen bidrar til å identifisere flere pasienter som kan være aktuelle for trombolyse. Det er også en tendens til en økt andel pasienter som får trombolyse men denne forskjellen er ikke signifikant. | nb_NO |
