Ankeltrykksmåling i a. fibularis hos pasienter med claudicatio intermittens

Abstract

Introduksjon: Ankel/arm indeks (ABI) beregnes i dag ut i fra det høyeste ankeltrykket man finner ved Doppler plassert på a. tibialis posterior eller a. dorsalis pedis. ABI estimert ut i fra a. fibularis er ikke rutine. Det kan tenkes at en andel av pasientene med claudicatio intermittens får ABI falskt vurdert siden a. fibularis utelates i måleprosedyren.

Metoder: Det ble beregnet ABI hos 100 pasienter med claudicatio intermittens. Hver pasient bidro med sitt mest symptomgivende bein. Der hvor pasienten anga lik grad av plager i begge bein, ble det foretatt et tilfeldig valg av bein før målingene. Ankeltrykkene ble avrundet til nærmeste 5 mmHg. I de tilfellene ankeltrykket var høyest i a. fibularis, ble ABI ut i fra dette trykket sammenlignet med ABI beregnet ut i fra den arterien med nest høyest trykk. Dersom differansen mellom disse to ABI-verdiene var ≥ 0,10, i de tilfellene ankeltrykket var høyest i a. fibularis, ble det ansett å ha klinisk betydning. Videre ble det forutsatt at 5 % eller flere av de med claudicatio intermittens måtte ha en slik ABI-differanse for at det skulle vurderes å haklinisk verdi.

Resultater: Pasientmaterialet viste at 18 % blant de med claudicatio intermittens hadde høyest trykk i a. fibularis. Andelen med en ABI-differanse av klinisk verdi var 6 %.Det var flest uregistrerbare trykk i a. fibularis (14/19).

Konklusjon: Hypotesen om at 5 % eller flere av de med claudicatio intermittens får en falsk for lav ABI av klinisk betydning siden man ikke måler trykk motsvarende a. fibularis, ble bekreftet.