• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (uspesifisert)
  • View Item
  •   Home
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH)
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (uspesifisert)
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Tilheling og komplikasjoner etter mini-invasiv plateosteosyntese av skaftfrakturer på humerus

Dahlbom, Tor Håkon Lien
Master thesis
View/Open
713673_FULLTEXT01.pdf (Locked)
URI
http://hdl.handle.net/11250/263197
Date
2013
Metadata
Show full item record
Collections
  • Fakultet for medisin og helsevitenskap (uspesifisert) [221]
Abstract
Bakgrunn: Mini-invasiv perkutan plateosteosyntese(MIPO) ved skaftfrakturer på humerus er anvendt i omtrent en femårsperiode på St.Olavs Hospital. Det var derfor viktig med en evaluering av metoden for å avgjøre om den fortsatt burde brukes.

Metode: I alt 29 pasienter operert med MIPO-teknikk for skaftfraktur på humerus ved St.Olavs Hospital mellom 2006-2011!ble undersøkt retrospektivt. AO klassifisering var Type-A 4, Type-B17 og Type-C8. Mekanismen var lavenergi i 16 tilfeller og høyenergi i 12, en var ukjent. Røntgenbilder ble gjennomgått for å vurdere tilheling. Journalen opplyste om nerveskade, infeksjon, implantatproblemer og skulderaffeksjon.

Resultater: 26 frakturer hadde ukomplisert tilheling. 3 pasienter oppnådde ikke tilheling med denne metoden, 2 av disse hadde alvorlig ledsagende skade. Radialisparese ble observert hos en pasient postoperativt med normalisering av funksjon etter 3 måneder. Infeksjon ble observert hos 2 pasienter, 1 overfladisk og en dyp infeksjon med klebsiella pneumonia osteomylitt. Begge fikk fjernet platen med ukomplisert forløp. Platen ble fjernet av andre årsaker hos 4 pasienter: 2 grunnet skulderaffeksjon med høyt plassert plate og 2 med smerter forårsaket av osteosyntesematerialet. Skulderfunksjon er ikke systematisk beskrevet i journal. Betydelige problemer er beskrevet hos to pasienter.

Konklusjon: Denne studien og andre studier viser at metoden er et anvendbart alternativ til tradisjonelle operative metoder. Metoden er bløtdelsvennlig og gir mulighet for adekvat frakturstabilisering. Dette har gitt høy andel tilheling, men metoden er usikker ved betydelig ledsagende nevromuskulær skade og alvorlige åpne skader. Komplikasjonsfaren er lav med tanke på nerveskade, infeksjon, implantatproblemer og skulder-/armaffeksjon.
Publisher
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det medisinske fakultet

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit