| dc.description.abstract | Konklusjoner og anbefalinger
• Fuktskader under bygging og drift må unngås.
Bygningsmateriell må transporteres og lagres rent og tørt. Fuktskadet,sopp- og bakterieinfisert materiale må fjernes.
• Fukt i bygninger kan gi alvorlige og kroniske helseeffekter
Fuktskadet innemiljø kan føre til økt forekomst av luftveisinfeksjoner,allergiske luftveislidelser og andre luftveisplager, luftfukterfeber (forbigående infuensa-lignende symptomer), hudplager, hodepine og generelt ubehag.
• Fukt i bygninger kan i de fleste tilfeller forebygges gjennom god planlegging og korrekt utførelse av bygningsprosjektet.
Bygningen må være innrettet til å tåle de fuktbelastninger som vær, vind og grunnforhold skaper, samt være tilpasset den innvendige fuktproduksjon som skyldes virksomheten i bygget. Byggeforskriftene er i hovedsak tilfredsstillende. Problemene oppstår pga svikt i planleggingen, dårlig håndtverkmessig utførelse samt mangler ved drift og vedlikehold.
• Når fuktskade antas å foreligge må det utføres inspeksjon av de aktuelle arealer.
En kvalifisert inspeksjon må starte med å klarlegge bygningens tekniske forhold som materialer, konstruksjonsmåte og ventilasjon. Alle synlige overflater ettersees m.h.t. misfarging og formendringer. Spesielt gjennomgås alle overganger mellom vegger, gulv og tak. Ved fortsatt mistanke fjernes løse bygningsdeler som f.eks. himlingsplater, og ventilasjon/rør-anlegg inspiseres gjennom tilgjengelige luker. Ved behov for grundigere inspeksjon tas det adekvate hull i vegger, tak og tekniske innretninger.
Ved påvist eller fortsatt sterk mistanke om fuktskade vurderes behovet for ytterligere analyse før utbedrende tiltak iverksettes. Slike analyser kan være: Kjemisk analyse av ”signalstoffer”, f.eks. 2-hexanol, fenol, aldehyder og ammoniakk. Mikrobiologiske prøver som omfatter dyrking og semi-kvantitativ identifikasjon av arter. Det bør fortrinnsvis gjøres en sammenligning med tilsvarende prøver fra uteluft og gjerne fra en lignende bygning hvor fuktproblemer ikke er funnet. Prøvetaking kan ytterligere suppleres med analyser av f.eks. allergener, endotoksiner og beta-glukan.
• Når fuktskade er påvist gjennom inspeksjon og tekniske målinger må skaden straks utbedres. I tillegg må klinisk undersøkelse av eksponerte personer vurderes.
Undersøkelse av anleggets brukere kan være både en kartlegging med spørreskjema og en individuell klinisk undersøkelse. I et slikt arbeid er det viktig å knytte til seg kompetent faglig kompetanse. Adekvate vernetiltak må ivaretas ved skadeutbedring.
• Omfanget av tiltak fastsettes etter en samlet gjennomgang av inspeksjoner, tekniske målinger og kliniske funn.
Dette er en tverrfaglig oppgave. Det bør utarbeides en veiledning for hvordan praktiske tiltak skal planlegges, gjennomføres og evalueres. Omfattende og alvorlige tiltak, som f.eks. utflytting, bør bare iverksettes etter en helhetlig vurdering av tekniske og medisinske forhold.
• Det bør utarbeides en tiltaksrettet veiledning til bruk for alle yrkesgrupper som kommer i kontakt med problemet ”fuktige bygg”.
En slik veiledning kan utvikles som et nettsted hvor oppdateringen er enkel og tilgang på informasjon er god. Det er naturlig at det offentlige sammen med byggebransjen og noen store byggherrer utvikler et slikt tverrfaglig nettsted. | nb_NO |
