Seasonal Variation of Human Mood and Behavior

Abstract

Seasonal variations of mood, behavior and physiology have been of increasing interest. At least two different seasonal rhythms seem to exist: Descriptions of Seasonal Affective Disorder (SAD) with increased weight, increased sleep and fatigue during winter have attracted attention in academic psychiatry and in the general public the last two decades. In addition to such a difference in mood, weight and sleep between summer and winter, many studies describe a spring and fall increase in frequency of suicides and of admissions to hospital for mood disorders. In searching for a possible etiology for these seasonal changes, the main focus has been on variations in length of day.

The objective of this thesis was to study the existence and pattern of seasonal variation in some forms of behavior and of psychiatric illness among children and adults in Norway. Possible statistical connections between seasonal variations of behavior and changes in length of day and the influences of latitude, sex and age were also studied.

The monthly numbers of incidents in different groups were studied: All suicides in Norway 1969-96 (N=14.503), admissions to hospital for depression and mania in some hospitals 1992-96 (N=4.341), all violent episodes recorded by the police in Norway 1991-97 (N=82.537), all patient-staff incidents in a psychiatric department 1990-97 (N=502), all telephone calls to the Red Cross help-line for children and adolescents in Norway 1996-98 (N=691.787calls, 220.602 conversations) and in Trondheim, Norway 1991-97 (N=80.983 calls, 22.698 conversations) were included in the thesis. The monthly frequencies of these incidents were compared to an expected equal daily frequency of incidents through the year. Changes with increasing age and increasing latitude were examined. Correlations between the monthly frequencies of incidents and the length of day, with maximum impact at midsummer, and correlations between the monthly frequencies of incidents and the speed of change in length of day, with maximum impact at the equinoxes, were also studied.

In this thesis, an increased activity in April-June and in October-November is described for all the groups that were studied. In summer and winter there is less activity than in the rest of the year. Among children calling the help-line, a steady diminishing seasonal variation in number of calls with increasing age from 7 to 17 years of age and an increasing seasonal variation in number of calls with increasing latitude were found. Also the seasonal variation of violence increases with increasing latitude in Norway. Among men there is a correlation between the monthly number of suicides and the monthly number of admissions for mania and a correlation between the monthly number of suicides and the monthly number of admissions for depression. Among women there is a diminishing seasonal variation of admissions for depressions with increasing age. The monthly frequency of violence in Norway and the monthly frequency of calls to the Red Cross help-Line for children and adolescents correlated with a delay of 1-2 months with the monthly change in length of day with maximum impact at the equinoxes.

The results in the thesis correspond with earlier studies describing an increase in the frequency of suicides and an increase in admissions for depressions in spring and fall. A corresponding rhythm for other forms of human behavior is described in the present thesis, indicating that the seasonal rhythm of psychiatric illness reflects a seasonal rhythm of behavior in greater parts of the population. The seasonal variation in behavior seems to increase with increasing latitude, to be more dramatic in the northern than in the southern parts of Norway. In this thesis results supporting a hypothesis of human behavior being influenced by changes in length of day are given. Changes in length of day may induce changes in sleep and other disturbances in the daily rhythm that could change mood and other emotional qualities in vulnerable individuals. The demands on our capability to adapt to changes in length of day are largest at the equinoxes.

Årstidsvariasjon av sinnstemning og adferd.

Det er økende interesse for årstidsvariasjon av adferd og av forekomsten av psykiske lidelser. Det synes å foreligge minst to ulike årstidsrytmer i befolkningen; Størst oppmerksomhet har oppdagelsen av vinterdepresjon karakterisert ved tristhet, tretthet, økt vekt og forlenget søvn vakt. I tillegg til en slik forskjell i humør, vekt og søvn mellom sommer og vinter, er det en rekke beskrivelser av overhyppighet av selvmord og av innleggelser i sykehus for depresjoner vår og høst. Årsakene til disse to ulike årstidsrytmene er ikke kjent, men man har antatt at variasjon i dagslengde gjennom året spiller en rolle.

Hensikten med denne avhandlingen har vært å undersøke om det er årstidsvariasjon i forekomsten av ulike former for adferd og av psykiske lidelser hos barn og voksne i Norge. Videre er eventuelle statistiske sammenhenger mellom adferd og dagslengde gjennom året undersøkt. Til sist er forskjeller i årstidsrytme knyttet til breddegrad, alder og kjønn undersøkt.

Antallet hendelser pr måned i ulike grupper ble studert; Alle selvmord i Norge 1969-96 (N=14.503), innleggelser for depresjon og mani i en del sykehus 1992-96 (N=4.341), alle registrerte voldsepisoder i Norge 1991-97 (N= 82.537), personalskader i et psykiatrisk sykehus 1991-97 (N=502), alle telefoner til Røde Kors Kontakttelefon for barn og unge i Norge 1996–98 (N=691.787 oppringninger, 220.602 samtaler) og i Trondheim 1991-97 (N=80.983 oppringninger, 22.698 samtaler) ble inkludert i arbeidet. Hyppigheten av alle disse hendelsene i hver måned ble sammenlignet med en forventet lik fordeling av hendelsene året igjennom. Endringer med økende alder og med økende breddegrad ble undersøkt. Videre ble det gjort sammenligninger med dagslengde som er lengst ved sommersolverv og kortest ved vintersolverv, og sammenligninger med endringer av dagslengde som er hurtig ved vår og høstjamndøgn og sakte ved solvervene.

I alle disse materialene er det en økt aktivitet april – juni og oktober – november, videre er det stille perioder om vinteren og om sommeren. Blant barn som ringer kontakttelefonen er det gradvis avtagende årstidsvariasjon av henvendelser med økende alder fra 7 til 17 år og økende årstidsvariasjon i antallet henvendelser jo lenger nord man kommer i Norge. Også årstidsvariasjonen av vold i Norge endrer seg jo lengre nord man kommer i landet.

Blant menn er der en korrelasjon mellom det månedlige antallet av selvmord og av innleggelser for mani og mellom antallet selvmord og innleggelser for depresjon. Blant kvinner er det en avtagende årstidsvariasjon av innleggelser for depresjon med økende alder.

Den månedlige endring av dagslengde som er raskest ved jamndøgnene korrelerer med en viss forsinkelse med forekomsten av vold i Norge og med antallet oppringninger til Barn og Unges kontakttelefon.

Funnene i avhandlingen er i samsvar med tidligere beskrivelser av en markert økning av suicid og av innleggelser for depresjoner om våren og til dels om høsten. I avhandlingen er en tilsvarende rytme funnet for annen adferd. Dette tyder på at årstidsrytmen av psykiatrisk sykelighet avspeiler en årstidsrytme av adferd i store deler av befolkningen. Videre ser det ut til at forskjellene i adferd gjennom året blir mer markerte jo lengre nord man kommer i landet. I avhandlingen er det funn som støtter en hypotese om at endringer i dagslengde påvirker mennesket, det er mulig at dette skjer gjennom endret søvn og andre forstyrrelser i døgnrytmen. Vår døgnrytme er utsatt for størst krav til å tilpasse seg hurtige endringer i lysforhold rundt jamndøgnene.