Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMoses, Jonathon
dc.contributor.authorGrønnestad, Ingrid
dc.date.accessioned2019-11-06T11:59:01Z
dc.date.available2019-11-06T11:59:01Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2626891
dc.description.abstractThis master thesis in an empirical study of six textbooks for social sciences at upper secondary level. The Norwegian school aims to promote democracy. However, democracy is an ambiguous term and can be understood in various ways. This thesis’ aim is to map how it is conveyed in social science textbooks. The thesis’ research question is: What democratic understanding do social science textbooks at upper secondary convey? To answer this question, I have applied a framework based on three theoretical perspectives of democracy: the liberal perspective, participatory democracy and deliberative democracy. The textbooks’ text has been coded and analysed by using an analysis form. This form is based on an operationalisation of these three theoretical perspectives. The results suggest that the textbooks mostly convey a democratic understanding influenced by the liberal perspective. The textbooks convey much information on the institutional aspects of democracy. Perspectives from participatory democracy are also conveyed, especially various kinds of active participation. However, participation’s contribution to political efficacy is not conveyed. Even though some aspects of the deliberative perspective are found in the textbooks, a clear understanding of high-quality deliberation is not conveyed.nb_NO
dc.description.abstractDenne masteroppgaven er en empirisk undersøkelse av seks ulike lærebøker i fellesfaget samfunnsfag for den videregående opplæringen. Den norske skole har et mål om å fremme demokrati. ‘Demokrati’ kan imidlertid forstås på ulike måter og oppgavens hensikt er å kartlegge hvordan det formidles i samfunnsfaglærebøker. Oppgavens problemstilling lyder: Hvilken demokratiforståelse formidles i lærebøker for fellesfaget samfunnsfag på videregående? For å besvare problemstillingen er tre demokratiteoretiske perspektiver benyttet som analytisk rammeverk. De tre perspektivene er den liberale demokratiforståelsen, deltakerdemokratiet og det deliberative demokratiet. Lærebøkenes tekstinnhold er kodet og analysert ved bruk av et analyseskjema som er bygget på en operasjonalisering av disse teoretiske perspektivene. Resultatene forteller at demokratiforståelsen i lærebøkene preges i størst grad av perspektiver fra den liberale demokratiforståelsen. Særlig gjelder dette formidling av de institusjonelle sidene ved demokratiet. Lærebøkenes demokratiforståelse preges i middels grad av deltakerdemokratiet. Ulike former for aktiv deltakelse formidles i alle lærebøkene. At deltakelse bidrar til selvutvikling for den som deltar formidles dog ikke. Selv om lærebøkene formidler enkelte sider ved det deliberative demokratiet kommer ikke kjennetegn ved god deliberasjon frem i lærebøkene. Oppgavens profesjonsrelevans Denne oppgaven er relevant for profesjonen ‘Lektor i samfunnsfag’ av flere grunner: (1) En lærebok er et sentralt hjelpemiddel i undervisningen og dens innhold vil kunne påvirke lærerens undervisning og elevenes læring (2) Opplæring i aktivt medborgerskap og demokratisk deltakelse er et uttrykt formål med samfunnsfaget gjennom læreplanen (3) Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg fått et innblikk i ulike lærebøker jeg kan anvende som ferdigutdannet lektor i samfunnsfag.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleDemokratiet i lærebøkene - En analyse av demokratiforståelsen som formidles i seks lærebøker for fellesfaget samfunnsfag på videregåendenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel