| dc.description.abstract | Følgende problemstilling er drøftet i denne oppgaven: En driftsleders dilemma når kommuneøkonomien skranter – barn mot eldre – skoler mot sykehjem Fem forskningsspørsmål ble etablert for å finne svar på problemstillingen: 6. Er beslutningsgrunnlaget på nye kommunale bygg tilstrekkelig for politikere? 7. Benyttes LCC-beregninger som del av beslutningsgrunnlaget av flere alternative byggeprosjekt og er driftskostnadene inkludert i disse? (LCC-Life cycle cost – livssykluskostnad) 8. Involveres driftsorganisasjonen i utbyggingsprosjekter og overføres kompetanse fra drift til prosjekt? I hvor stor grad drøftes byggets levetid og ulik driftsmetodikk i prosjektfase? 9. Hvordan kommuniseres tilstandsanalyse og vedlikeholdsplanlegging med kommunens brukere, driftere og ledere? 10. Har kommunen tatt stilling til differensiering (forskjellsbehandling) av drift/vedlikeholdsinnsats og standard på bygningsmassen i forhold til funksjon? I tillegg til forskningsspørsmålene etablerte jeg en hypotese. Her anskueliggjør jeg Lillehammer kommunes drift og vedlikehold uten en tydelig og omforent differensiering og med manglende kommunikasjon mellom beslutningstakere, utøvere og brukere. Jeg beskriver et dilemma for drift og vedlikeholdsarbeidet med mulige konsekvenser for arbeidsmiljø pga. manglende tydelige og klare mål. Jeg hevder at Lillehammer kommune mangler helhetlige rutiner i sine byggeprosjekter og i sin eiendomsforvaltning. Det mangler rutiner som er gode nok til å etablere et fundament for langsiktig effektivitet og verdibevarende vedlikehold. Empiri og funn ble utledet gjennom kvalitative dybdeintervjuer, dokumentundersøkelser og observasjon. Materialet fra intervjuene ble kodet og gruppert som et grunnlag for analyse. I analyse av resultater og gjennom drøfting kom jeg bl.a. frem til en egenutviklet modell for differensiering av drift i sett i sammenheng med differensiering av vedlikehold. I konklusjonen besvarer jeg forskningsspørsmålene (noe forkortet her): 1) Beslutningsgrunnlaget på nye kommunale bygg er ikke tilstrekkelig for politikere. a) Etabler en eiendomsstrategi i kommunen. b) Etabler et årshjul med årlig rapportering til politikerne. c) Få på plass en kompetanseplan for politikere og egne ansatte og sett den inn i årshjulet. 2) LCC-beregninger benyttes som en del av beslutningsgrunnlaget av flere alternative byggeprosjekt. Driftskostnader er inkludert i disse. Begrepet LCC brukes i eiendomsenheten, men virker lite kjent for øvrig i organisasjonen. Det virker også som at eiendom trenger mer kompetanse for å nyttiggjøre seg verktøyet. a) Lillehammer kommune anbefales å etablere en strategi for å sammenligne sin egen aktivitet opp mot beste praksis i FDVU. NKF/KLP-skadeforsikring sin konkurranse er et godt utgangspunkt. 3) Driftsorganisasjonen involveres i liten grad i utbyggingsprosjekter. Det samme gjelder overføring av kompetanse fra drift til utvikling. Levetid og driftsmetodikk drøftes i liten grad i prosjektfase. a) Både drift og forvaltning bør inkluderes i utbyggingsprosjektets idefase. b) For at dette skal fungere godt bør det legges til rette for en systematisk basis- og etterutdannelse. 4) Tilstandsanalyse og vedlikeholdsplanlegging kommuniseres godt med driftere og ledere. Brukerne er ikke orientert på samme måte. Rutiner og plan for kommunikasjon mot brukere virker uklare. a) Inkluder brukerundersøkelser og gjennomføringsmøter med brukere i årshjulet. b) Bruk NKF/KLP-skadeforsikring sine spørsmål og følg beste praksis. 5) Kommunen har allerede en differensiering på drift og vedlikehold, men den er ikke målsatt og formalisert. a) Med utgangspunkt i modell for byggets levetid over fire faser har jeg definert en modell for differensiering som konkretiserer tid og mål for drift. Modellen er koplet til Møre og Romsdal fylkeskommunes modell for differensiering av vedlikehold og vil skape forutsigbarhet og redusere usikkerhet i budsjettprosess for drift og vedlikehold. Rutiner og plan for kommunikasjon blir essensielt for å lykkes i utførelsen. Modellen vil etter all sannsynlighet gjøre driftslederens dilemma lettere å håndtere. Min forskning bekrefter min hypotese. Digitale verktøy kan være veien å gå for kompetanseutvikling i eiendomsforvaltningen. | nb_NO |
