| dc.description.abstract | Bygge-, Anleggs- og Eiendomsnæringen er Norges største landbaserte næring. FN estimerer at næringen globalt står for 40 prosent av energiforbruket og 1/3 av klimagassutslippene. Om Norge skal nå sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen må denne næringen gjennom et grønt skifte. Oppgaven retter et kritisk blikk på det økonomiske systemet vi for øyeblikket bruker til å forvalte og fordele våre felles ressurser. Dette økonomiske systemet legger retningslinjene for hvordan eiendomsutviklere i dag jobber og for hva disse produserer av resultater. Ut ifra et bærekraftperspektiv er ikke disse resultatene gode nok. Systemet skaper et misforhold mellom input og output hvor endelig løsning er mindre enn summen av innsatsfaktorene. Profitt, også misvisende kalt verdiskapning, er den direkte årsaken til dette misforholdet. Oppgaven har som mål å forsøke å identifisere hvilke grep som i dag gjøres for å akselerere bærekraft innenfor BAE-næringen og hvilke grep som bør gjøres for å motivere næringen til slik bærekraftig adferd. For å besvare forskningsspørsmålene i oppgaven er det gjennomført en omfattende litteraturstudie og dybdeintervju av representanter fra både utøvende og politisk side. Metoden er kvalitativ. Denne kombinasjonen av teori og praksis har dannet grunnlaget for å en analyse av hvor vi befinner oss på området per i dag, hva som bør gjøres fremover og hvilke barrierer som står i veien. Det har vært viktig å forsøke å ta hensyn til det store bildet og ikke la detaljer og særinteresser stjele fokus. Fellesskapets interesser må ivaretas av det offentlige gjennom innovative og fremtidsrettede insentiver. Med dagens politiske ledelse er det lagt opp til at næringen selv skal ta de fleste initiativ på nasjonalt nivå. Det virker være en strategi hvor det skjer for lite, for sent. Næringen er stor og tung med sterke særinteresser. Grønne alibi og begrepsforvirring går igjen, med noe få unntak. På regionalt og kommunalt nivå skjer det derimot mer. Spesielt Oslo går foran med høye politiske ambisjoner og har blitt en ledestjerne internasjonalt, men også andre kommuner kommer etter. Den engasjerte «grasrota» etterlyser sterkere føringer og krav fra det sentrale slik at de enklere kan ta grønne valg. Dette gjelder også i pressområder men kanskje spesielt utenfor. Offentlige innkjøp må brukes strategisk. Økonomiske insentiver inspirert av elbilfordelene bør innføres. Bærekraft er et komplekst og sammensatt begrep. Det er lett å henge seg opp i særinteresser og målkonflikter, men det handler om å forenkle bildet. Det handler om å se skogen. Det handler om at mangel på handling også innebærer politisk ansvar. Ballen har begynt å rulle og det er behov for sterke politiske ledere som har engasjement og styrke til å løfte blikket og ta upopulære valg i dag som Norge og Verden er helt avhengige av fremover. | nb_NO |
