| dc.description.abstract | Helt siden opprettelsen av Forsvarsbygg i 2002 har hensikten vært å profesjonalisere forvaltningen av Forsvarets bygningsmasse. Etaten ble opprettet for å synliggjøre totaløkonomien knyttet til eiendomsmassen, sikre prioriteringen av ressursanvendelsen og rasjonalisere bruken av arealer. Forsvarssektorens iverksettingsbrev for langtidsperioden 2017-2020 «Kampkraft og bærekraft» gav tydelige signaler på at gevinstrealisering er en sentral forutsetning for å finansiere fremtidig strukturutvikling, og for å kunne realisere en bærekraftig og kostnadseffektiv forsvarssektor. Forsvarsbygg skal realisere 264 millioner kroner i planperioden. Det er lagt til grunn at sektoren må ha en helhetlig og strukturert tilnærming til prosessen og metodikken. Forsvarsdepartementet har henvist til bruk av DFØ (direktorat for økonomistyring) sin veileder for gevinstrealisering basert på beste praksis. Strategisk arealforvaltning er ikke et område som er spesifikt definert i langtidsplanen. Derfor tar denne masteroppgaven for seg hvordan et økt fokus på fagområdet kan bidra til å nå de realiseringskravene som er satt av Forsvarsdepartementet. Vi har stilt forskningsspørsmål som skal avdekke dagens utøvelse av strategisk arealforvaltning, hva som foreligger av god praksis på området, og hvorvidt denne er overførbar til Forsvarssektoren. Til slutt vil vi forsøke å svare på hvordan strategisk arealforvaltning kan benyttes som et virkemiddel for gevinstrealisering. I arbeidet har vi benyttet litteratur, teori, dokumentstudier og intervjuer som rammeverk til metode for å besvare forskningsspørsmål og problemstillingen. For å kunne kartlegge god praksis med overføringsverdi har vi sett til helsesektoren. Masteroppgaven er basert på kvalitativ forskningsmetodikk. Resultatet fra vårt arbeid viser en manglende faglig forståelse og dermed manglende fokus på strategisk arealforvaltning. I arbeidet avdekker vi at flere av kriteriene nedfelt i teorien for strategisk arealforvaltning, ikke etterleves i forsvarssektoren. På andre områder er det en moderat tilnærming til fagområdet. Det avdekkes flere svakheter i organisasjonsstrukturen og forvaltningsmodellen i forsvarssektoren. Våre funn viser til at det ikke foreligger insentiver i de ulike etatene for å redusere eller effektivisere arealer. Dette preger i sin tur arbeidet med gevinstrealisering. Det viser seg å være mangelfull dokumentering av metodikk for gevinstrealiseringsprosjektet. På samme tid finner vi en svak organisering av arbeidet og at det ikke er avsatt tilstrekkelig med ressurser. Resultatene av forskningen har avdekket flere områder for forbedring eller potensielle gevinster. Gjennom intervjuer med sykehussektoren har vi sett eksempler på en praksis for strategisk arealforvaltning som har vist effekter, og står i stor kontrast til forsvarssektorens forvaltning. Benchmarking, arealstrategier og rokader er blant de eksemplene på praksis som belyses nærmere i oppgaven. Masteroppgaven har resultert i en prosessmodell for strategisk arealforvaltning i et porteføljeperspektiv for forsvarssektoren. Modellen har til hensikt å belyse hvilke innsatsfaktorer som må ligge til grunn for å utarbeide en helhetlig strategi for arealforvaltning og hvilke effekter man kan oppnå med et økt fokus på fagområdet. Det er også utarbeidet en egen definisjon på strategisk arealforvaltning tilpasset forsvarssektoren. Som en generell anbefaling til videre forskning er det naturlig å se på strategisk arealforvaltning med fokus på digitalisering og system. | nb_NO |
