| dc.description.abstract | Hvordan påvirker ulikhet statlig terror? Mye av litteraturen har fokusert på flere av de negati-ve konsekvensene ulikhet kan ha, gjerne i henhold til institusjoner, borgerkrig og demokrati, men få har adressert sammenhengen mellom ulikhet og undertrykkelse. Færre har prøvd å se på ulikhet og undertrykkelse og prøvd å undersøke endogenitetsproblemer knyttet til dette, somomvendt kausalitet og eller forventningsskjevhet knyttet til en utelatt variabel. Denne studien ser på hvor vidt flere former for ulikhet påvirker statlig undertrykkelse, samtidig som den forsøker å undersøke om sammenhengen fremdeles eksisterer etter å ha kontrollert for faktorene knyttet til endogenitet.
Studiens teoretiske rammeverk er basert på frustrasjons-baserte (Grievance-based) og institu-sjons-baserte (institutional-based) mekanismer som begge gir en forklaring på hvordan økt ulikhet kan få stater til å undertrykke. Begge teoriene legger vekt på at undertrykkelse er en strategi politiske ledere først og fremst bruker for å holde på makten og godene det medfører. I tillegg til disse teoriene bruker jeg og teorier som knytter kolonitid til dagens strukturelle ulikhet, med hovedvekt på Engermann og Sokoloff sin hypotese. Det er også basert på denne hypotesen jeg forsøker å undersøke potensielle problemer knyttet til endogenitet.
Jeg gjør tre naive tidsserie-regresjoner, etterfulgt av fire to-stegs regresjonsanalyser med en instrumentell variabel. Jeg bruker et mål som måler andel landområder egnet for enten hvete eller sukker, og et annet mål knyttet til kunstige grenser (Artificial borders). Funnene peker i retning av at ulikhet påvirker undertrykkelse. Etter å ha gjennomført en rekke sensitivitetsana-lyser, er det økonomisk ulikhet som ser ut til å være mest robust. Studien tyder da på at vi ikke kan ignorere ulikhet som en viktig faktor, om vi ønsker en forbedring i hvordan menneskeret-tigheter respekteres. | |
