Fedrekvote- og farspraksiser blant bønder: En kvalitativ studie av bønders erfaringer og tilpasninger i foreldrepermisjon og famileliv.

Abstract

Gjennom sju kvalitative dybdeintervju med aktive bønder som har vært i foreldrepermisjon, undersøker jeg i denne studien hvordan bondeyrkets karakter påvirker fedrekvotepraksis og farspraksis. Bondeyrket er preget av lange, varierte arbeidsdager hvor bondens tilgjengelighet og erfaringsbasert kunnskap blir viktig for å holde gårdsdriften i gang. Bondeyrket betegnes også som å inneholde et kjønnsskille mellom rommene “utendørs” og “innendørs”, som er preget av en komplementær arbeidsdeling. Fedrekvoten blir sett på som et viktig verktøy for å fremme likestilling mellom mor og far i arbeidslivet og i omsorgsarbeidet, og har blitt mer fleksibel for å kunne brukes av foreldre i ulike sosiale situasjoner. Et slikt arbeid sitt møte med en fleksibel fedrekvote er derfor et spennende område for forskning og gir økt forståelse for fedre i en landbrukskontekst, og faktisk arbeid sitt møte med fedrekvotens muligheter og utfordringer.

Mitt teoretiske perspektiv er institusjonell etnografi, hvor det er bøndenes hverdagslige erfaringer som styrer forskningen, og som brukes for å si noe om strukturer i bondeyrket og strukturer i fedrekvoten. Videre brukes tidligere forskning og begreper om fedre, foreldreskap, fedrekvotepraksiser, bondeyrket og landbrukskonteksten i analysen for å belyse sentrale tema. Analysen viser at bondeyrkets karakter gjør det utfordrende å ta fri fra arbeidet i en foreldrepermisjon, og alle bøndene har kombinert fedrekvote med arbeid på ulike måter. De bøndene som har benyttet seg av et gradert uttak av fedrekvoten er de som i størst grad har opplevd å sette grenser for arbeidet og kunne fokusere på omsorgsarbeidet. Et sammenhengende uttak av fedrekvoten kombineres i stor grad med arbeid, hvor flere ulike fedrekvotepraksiser benyttes. De ulike fedrekvotepraksisene gir ulike konsekvenser for hvor dominerende arbeidet er i permisjonen. Strukturer i bondeyrket gjør det utfordrende for flere bønder å utvikle seg til likestilte omsorgspersoner i permisjonstida. Analysen viser likevel at bønder tilpasser seg og bruker ulike strategier for å kunne være en involvert far og dele ansvaret med mor, hvor farspraksisene er preget av en arbeidsdag tilpasset barna, å inkludere barna i arbeidet, bevissthet rundt risiko og farer og involvering i fritidsaktiviteter, barnehagekjøring og møter tilknyttet barnehage og skole.

This study explores how working as a farmer affects fathers’ quota practices and fathering practices. This is based on qualitative interviews with seven active farmers who has been in parental leave. Working as a farmer is known for its hardships and long days, and the farmers availability and experience-based competence is important to keep the farm going. Farming is also known for a gendered separation between “outdoors” and “indoors”, which contains a complementary division of labour. The fathers’ quota is seen as an important tool to promote equality between mother and father in the working life and care work, and it has become more flexible so it can be used by parents in different social situations. The meeting between farming and a flexible fathers’ quota is an interesting area for research. It gives more understanding of fathering in agriculture and the meeting between actual work and the fathers’ quotas possibilities and challenges.

My theoretical perspective is institutional ethnography, where it is the farmers everyday experiences who controls the research, and is used to show structures in farming and structures in the fathers’ quota. Research and concepts about fathering, parenting, fathers’ quota practices, farming and agriculture is used in the analysis to point out central themes. The analysis shows that working as a farmer makes it challenging to take time off in the parental leave, and all the farmers in this study has combines fathers’ quota with work in different ways. The farmers who has used a time account scheme are the ones to experience the best combination of setting boundaries for farming and the focus on the childrens care. The farmers who have taken the whole fathers’ quota all together, combines it with much work, where different fathers’ quota practices are used. The different fathers’ quota practices leads to different consequences for how much work dominates in the leave. Structures in farming makes it challenging for several of the farmers to develop into equal caregivers in the leave. The analysis still shows that farmers adapt and use different strategies for being able to be an involved father and sharing the responsibility with the mother. The fathering practices includes a working day adapted to the children, including the children in the work, an awareness of risks and involvement in leisure activities, driving to kindergarten and kindergarten and school meetings.