Er det plass til gutta?
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2620402Utgivelsesdato
2019Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Temaet for denne studien er gutters opplevelse av egen hverdag på et jentedominert utdanningsprogram innen videregående opplæring. Forskningsdesignet er kvalitativt og bygger på 11 intervjuer med gutter knyttet til helse og oppvekst i Trøndelag. Problemstillingen som er blitt belyst er:
Hvordan opplever gutter sin egen hverdag på helse og oppvekst i videregående opplæring?
Tematikken i studien er knyttet til flere utfordrende aspekter for gutter som en minoritet i opplæringen, men også hvordan utviklingen av fellesskap innad i klasser og linjer bidrar til positive opplevelser deltakerne imellom. Studien viser at guttenes opplevelser knyttet til å ta et utradisjonelt valg av yrkesfag på videregående er sammensatte. Til tross for at guttene langt på vei finner det uproblematisk å være en minoritet på en jentedominert opplæringsarena, opplever de også en form for ubevisst utestenging gjennom hverdagsinteraksjon og mangelen på andre gutter. De adresserer også utfordringer knyttet til konstruerte forventninger og antakelser om hva opplæringen innebærer, og hva det vil si å være gutt på feltet. Denne oppgaven vil også løfte fram flere positive aspekter ved å være gutt på helse og oppvekst. Av disse virker samhandling med andre, godt miljø, samhold og en meningsfull hverdag å være det mest sentrale.
Teorirammen i oppgaven følger en interaksjonistisk innfallsvinkel ved å søke forståelse for guttenes opplevelser gjennom den faktiske interaksjonen guttene er deltakere i. Sentrale teoretikere er i denne sammenheng Erving Goffman, Randall Collins og Arlie Hochschild, som alle vektlegger at sosial praksis må forstås relasjonelt, heller enn individuelt og institusjonelt. The theme of this master`s thesis is boys in upper secondary school and their experiences in a girl-dominated area of education. The research design is qualitative, and consists of 11 interviews with boys within the course of healthcare, childhood and youth development in Trøndelag. The problem of inquiry that has been addressed is:
How do boys experience their everyday life within healthcare, childhood and youth development in upper secondary education?
The thesis sheds light on several challenging aspects of being part of a minority, but also how development of fellowship in each class and course contributes to positive experiences between the participants. The study shows that the boys have compound experiences regarding their untraditional choice of a vocational study in high school. Though the informants find it unproblematic to be a minority in a girl-dominated program of studies, they also experience different forms of unconscious exclusion through everyday-interaction and the absence of other boys. They also address challenges related to constructed expectations and assumptions regarding the meaning of childhood and youth development, and what it involves being a boy within this area of education. The thesis calls attention to several positive aspects of being a boy within the studies of childhood and youth development. The most evident of these being interaction with others, solidarity and a meaningful everyday life.
The theoretical perspective builds on an interactionist approach as it contributes to comprehension through the boys’ everyday interactions. Erving Goffman, Randall Collins and Arlie Hochschild are, among others, important theorists. These theorists emphasize that all social facts can be derived from social interactions, rather than from individual or institutional perspectives.