Kjønnsbalanse gjennom aksjonsforskning og lokal kunnskaping

Abstract

Denne artikkelen introduserer begrepet lokal kunnskaping som betegner prosesser med en samtidig utvikling av kunnskap, mening og handling som vi finner er nødvendige for å sette i gang endring og bidra til forbedret kjønnsbalanse. I tillegg kreves utvikling av det vi kaller inklusjonsaktører. Kjønnsbalanse i akademia har vært et tema for politikk og forskning siden 1970-tallet. Likevel går endringene tregt. Forskning som søker svar på årsaker til mangel på kvinner i akademia, har stort sett tatt for seg antatt allmenne trekk ved forskning og høyere utdanning. Det er imidlertid store variasjoner mellom institutter innenfor samme fakultet som ikke lar seg forklare ved slike allmenne tilnærminger. Dette er bakgrunnen for at vi gjennomførte et aksjonsforskningsprosjekt med fokus på instituttnivået. Gjennom analyse av datamateriale generert gjennom et prosjekt som omfattet 12 institutter ved NTNU belyser vi spørsmålet: Hva motiverer og begrenser instituttledere og andre på instituttene til å arbeide for bedre kjønnsbalanse i vitenskapelige stillinger? Lokal kunnskaping var kritisk for å skape endring og utvikle inklusjonsaktører med bevissthet om og engasjement for kjønnsbalanse. Våre analyser viste at lokal kunnskaping innebar: (1) Tilegnelse av forskningsbasert kunnskap om kjønnsbalanse og likestilling, (2) Utvikling av kunnskap om den lokale kjønnsbalansen, basert på kartlegging av situasjonen på instituttet, og om aktuelle handlingsalternativer, (3) Iverksetting av tiltak for bedre kjønnsbalanse.