| dc.description.abstract | Vi står i dag ovenfor enorme utfordringer med tanke på økende arealbruks- og klimaendringer. Derfor er det vesentlig å forstå hvordan man mest effektivt forvalter et økosystem med økt karbonlagring i fokus. Et tiltak som har vært benyttet for å forhindre ytterligere arealbruksendringer er arealvern – et tiltak som også har vist seg å tilrettelegge for terrestrisk karbonlagring. Savanner er viktige landområder for vern da de både dekker et stort geografisk område, og bidrar med en rekke økosystemtjenester som arbeidsplasser, gressmark for husdyr og tilholdssted for ville dyr. På tross av dette har terrestrisk karbonlagre i savanner blitt fått lite fokus, spesielt med tanke på hvordan ulike forvaltningsstrategier påvirker dem. I denne oppgaven har vi kvantifisert terrestriske karbonlagre i verneområder og omkringliggende områder uten vern, eksponert for ulikt klima og lokalisert på ulike jordtyper i Serengeti. Vår målsetning har vært å evaluere viktigheten av direkte og indirekte sammenhenger mellom biotiske (dvs., ulike grupper av beitedyr, makrofauna i jorden og økt tredekke) samt abiotiske (dvs., brannfrekvens) drivkrefter på karbonlagre både over- og under bakken. Vi samlet biomassedata for trær, gress, død ved, A-sjikt og mineral-sjikt fra syv lokaliteter som befant seg i ulike nedbørssoner og med ulikt arealbruk. Våre resultater viste at karbonlagrene over bakken varierte med arealbruksforvaltning, en variasjon som holdt seg konstant i de ulike nedbørssoner og var uavhengig av jordtype. Karbonlagrene under bakken viste en tendens til variasjon med arealbruk. Denne variasjonen viste seg å være mer relatert til direkte effekter av beitedyr (dvs., dyretråkk og møkk), enn til deres effekt på vegetasjon og dermed på tilførsel av planteavfall til jordsmonnet. Sammenhengen mellom arealbruksforvaltning og terrestriske karbonlagre var hovedsakelig relatert til brannfrekvenser og ulike grupper av beitedyr. Forskjeller i tredekke hadde ingen påvirkning på terrestriske karbonlagre. Vi belyser med dette viktigheten av å utforske flere forklaringsvariabler for å ta opplyste forvaltningsvalg med fokus på terrestrisk karbonlagringspotensiale. Vår spesifikke anbefaling i Serengeti økosystem er at forvaltningsorganer bør fokusere på interaksjoner mellom ville- og domestiserte beitedyr, samt brannfrekvenser. Dette for å kunne tilrettelegge for karbonlagring i verneområder, samt for å forhindre at omkringliggende områder uten vern akkumulerer mindre karbon. | |
| dc.description.abstract | Given the current rates of human land-use change and increases in atmospheric carbon dioxide, it is crucial to ensure efficient management of ecosystems to maximise carbon storage. Specifically, protection of land is a primary conservation approach in face of land-use change, with the added potential to enhance ecosystem carbon storage. In this context, savannahs are important land areas for protection as they cover a large geographical area as well as provide a range of ecosystem services i.e., habitats for abundant wildlife, agricultural land, and grazing land for livestock. However, little attention has been given to how different land-management practices affect savannah ecosystem carbon stocks. In this thesis, we quantified ecosystem carbon stocks in protected areas and adjacent unprotected areas across varying in climatic conditions (i.e., precipitation) and soil types (i.e., soil texture) in the Serengeti ecosystem. We specifically aimed to assess the importance of direct and indirect relationships between major biotic (i.e., herbivore community, soil macro fauna, and woody encroachment) and abiotic (i.e., fire frequencies) drivers of aboveground and belowground carbon stocks. We sampled data on woody, herbaceous, dead wood, A-horizon, and mineral-horizon in a total of seven sites located across gradients of precipitation and land-use. Our results demonstrated that aboveground carbon stocks varied with contrasting land-management practices of protected areas and neighbouring unprotected areas, which remained consistent across soil types and precipitation regimes. Belowground carbon stocks displayed rather marginal percentage differences, however great quantified difference in carbon amount between protected areas and unprotected areas. Belowground, the variation in carbon stocks was more related to the direct effects of herbivore abundance (i.e., dung, trampling) rather than to herbivore foraging effects on aboveground carbon stocks that influence litter inputs into the soil. For the Serengeti ecosystem, ecosystem carbon stocks were mainly related to differences in fire frequencies and herbivore community, and not to woody encroachment. Within this thesis, we highlight the importance of investigating ecosystem carbon stocks across several predictors, to obtain a sufficient understanding of the ecosystem that allow informed management decisions. We suggest that in the Serengeti ecosystem management attention should be given to wild and domestic herbivore interactions, as well as fire impacts to enhance carbon storage inside protected areas and prevent adjacent unprotected areas from becoming depleted of carbon. | |
