Behavioural and demographic changes in impala (Aepyceros melampus) populations after a decade of changed conservation management – a case study in the Serengeti Ecosystem, Tanzania

Abstract

I det vestlige Serengeti-økosystemet er det gjort betydelige investeringer i bevaring og forvaltning av Grumeti-området siden begynnelsen av det 21. århundre. Ved å bruke impala (Aepyceros melampus) som studieart, undersøkte vi om disse investeringene har hatt kvantifiserbare innvirkninger på dyrelivspopulasjoner i området ved å sammenligne de delvis beskyttede områdene (PPAene) Grumeti og Ikorongo Game Reserve og Ikona Wildlife Management Area, med den tilstøtende og strengt beskyttede Serengeti nasjonalpark. Transekter ble kjørt langs veier i løpet av 2003 og 2018; impalaers fluktavstand ble testet og deres populasjonstetthet, kjønnsratio, gruppestørrelser og atferd ble registrert. Når de to periodene ble sammenlignet, viste resultatene at tettheten av impala og gruppestørrelser hadde økt betydelig, og impalaenes atferd hadde blitt mindre flyktig, i PPAene. Kjønnsratioene hadde blitt forskjøvet mot flere hunner. De positive endringene for impala kan sannsynligvis tilskrives effektiv forvaltning, særlig i PPAene, som tidligere har erfart høye nivåer av ulovlig jaktaktivitet. Skiftet til en kjønnsratio mer forskjøvet mot hunner var uventet, og årsaken til dette er ukjent.

In the western Serengeti Ecosystem, significant investment has been made in the conservation and management of the Grumeti area since the early 21st century. By using impala (Aepyceros melampus) as a study species, we investigated whether these investments have had quantifiable impacts on wildlife populations in the area by comparing the partially protected areas (PPAs) Grumeti and Ikorongo Game Reserves and Ikona Wildlife Management Area, with the adjacent strictly protected Serengeti National Park. Transects were driven along roads during 2003 and 2018; impalas’ flight initiation distance was tested and their density, sex ratio, group size and behaviour recorded. When contrasting the two periods, results showed that impala density and group sizes increased significantly, and the behaviour of impala was less flighty, in the PPAs. Sex ratios had become more female-skewed. The positive changes for impala are likely attributable to effective conservation management, particularly in the PPAs, which formerly experienced high levels of illegal hunting activities. A shift to more female-skewed sex ratios was unexpected and the main reason for this is unknown.