Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMikkelsen, Øyvind
dc.contributor.advisorAavitsland, Preben
dc.contributor.authorFauskanger, Tine Olsen
dc.date.accessioned2019-09-11T10:36:17Z
dc.date.created2015-07-20
dc.date.issued2015
dc.identifierntnudaim:10599
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2615663
dc.description.abstractI denne rapporten presenteres resultatet av en studie med mål om å undersøke hvorvidt en idé om en enkel sulfidsensor for bestemmelse av dårlig ånde, eller halitose, basert på felling av metallsulfider er realiserbar. Det er gjort litteraturstudier for å kartlegge eksisterende metoder for både generelle sulfidovervåkningsmetoder og analysemetoder benyttet for overvåking av halitose. Mange metaller danner svært tungløselige metallsulfider i kontakt med sulfid. Denne egenskapen gjør at sulfid er mye brukt i industri og analytisk kjemi for å felle ut metaller fra vandige løsninger. Løsninger som inneholder metallioner benyttes også for fjerning av hydrogensulfid fra en gasstrøm. Hydrogensulfidgass, H2S, er godt kjent for sin karakteristiske lukt av råtne egg som kan detekteres ved konsentrasjoner ned mot 10 ppb. Hydrogensulfid er også en av de viktigste forbindelsene relatert til intraoral halitose, som er dårlig ånde med opprinnelse i munnhulen, og den mest utbredte formen for halitose. I det eksperimentelle arbeidet er det testet ut om H2S (5 og 10 ppm) boblet gjennom ulike løsninger med metallioner genererer en synlig fargeendring som er observerbar med det blotte øyet, da det er et ønske om en sensor som ikke krever teknologi. Metallene som er undersøkt er kobber, sølv, sink og vismut. Kobber, sølv og sink er undersøkt i form av sine respektive nitrat- og sulfatsalter løst i vann. Vismut er undersøkt i form av legemiddelet Pepto Bismol, hvor vismut foreligger som det aktive virkestoffet, vismutsubsalisylat. Sølv er også testet som tørre finkornede spon eksponert for hydrogensulfid (5 ppm). Utover i arbeidet ble det klart at det var mer utfordrende å observere en synlig fargeendring, og potensiell utfelling av metallsulfid, i de gjennomførte testene enn hva som var forventet, og det ble kontinuerlig jobbet med å finne potensielle forbedringer av systemene. Det lyktes å observere utfelling mørkebrune partikler i løsninger av kobbersulfat (0.05 M) etter seks minutter og kobbersulfat (0.5 M) etter 60 sekunder ved bobling med H2S (10 ppm) for romtempererte løsninger. Bunnfallet antas å være kobbersulfid. Resultatene i denne studien gir ikke godt nok grunnlag til å vurdere om en sulfidsensor basert på felling av metallsulfider er egnet for sulfidkonsentrasjoner ned mot rundt 100-200 ppb, som er det aktuelle nivået for en halitosesensor. Videre arbeid er nødvendig for å konkludere, og denne rapporten avsluttes ved å presentere noen mulige retninger for et slikt arbeid.nb_NO
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectKjemi, Naturmiljø- og analytisk kjemien
dc.titleUttesting av metodikk og optimering av ny type sensor for dårlig ånde basert på sulfidfellingnb_NO
dc.title.alternativeExploration of Methodology and Optimization of a novel Sensor for Halitosis based on Sulfide Precipitationen
dc.typeMaster thesisen
dc.source.pagenumber69
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for naturvitenskap,Institutt for kjeminb_NO
dc.date.embargoenddate10000-01-01


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel