| dc.description.abstract | Surfing er i dag den mest populære vannsporten som eksisterer (Warshaw, 2010). Hva er det som driver unge mennesker til å reise på surfecamper rundt omkring i verden? For å lære å surfe? For å lære om seg selv? Eller rett og slett bare for opplevelsen sin skyld? Det finnes utallige surfecamper rundt omkring i hele verden, blant alle disse finner vi Lapoint. Lapoint sine surfecamper er plassert på seks forskjellige steder rundt i verden hvor de mottar nye gjester hver eneste uke, i alderen 17-60 år. Men hvor ulike er egentlig to camper som skal bygge på de samme prinsippene, men som ligger på hver sin side av jordkloden? I denne oppgaven skal jeg se nærmere på to av Lapoint sine surfecamper, på Bali og i Norge. For å finne ut hvilke likheter og ulikheter som skjuler seg på disse to campene skal jeg bruke sosial identitet og kulturell forståelse.
Datagenereringen er gjort ved dybdeintervjuer av to kvinnelige hoster, ei fra Canggu og ei fra Hoddevik. Begge hostene har jobbet som managere på campene og hadde god oversikt over alle spørsmålene fra min intervjuguide. Sammenfatningen av denne studien har vist at miljø og nasjonalitet er med på å prege campenes subkultur og at begge campene derfor er svært forskjellig på mange kulturelle områder. Samtidig finnes det flere likhetstrekk blant hostene som jobber der. Men hvordan definerer vi egentlig en surfer? Er det de eventyrlystne, friluftsfolka som brenner for surfing eller de eksotiske og litt «hungover» folka som kjører moped med surfebrettet under armen? | |
