| dc.description.abstract | Sammendrag
Formålet med denne studien er å belyse hvordan unge spillere selv opplever tidlig spesialisering og den fysiske belastningen ved å ha gode ferdigheter og talent i idretten, og dermed ofte blir tatt opp på flere ulike lag som for eksempel landslag og a-lag i klubb. Problemstillingen lyder som følger: «På hvilken måte opplever de som har vært unge, lovende håndballspillere at spesialiseringen må endres for å redusere skader og ufrivillig frafall?»
Fagfeltet består av tidligere forskning og rapporter på temaer som har vært relevante til oppgaven. Blant annet er doktorgraden til Christan Thue Bjørndal som hevder at altfor mange unge, kvinnelige håndballspillere som eventuelt kan være landslagsaktuelle, faller fra fordi de blir overbelastet.
Informantene i denne studien har alle vært tidligere juniorlandsslagspillere i håndball. Prosessen med å hente inn informasjon og data til denne studien har vært kvalitativ forskningsmetode, i form av dybdeintervju.
Hovedfunnene i denne studien tyder på at informantene har hatt fordeler av å ha drevet flere idretter som barn, og hatt støttende foreldre underveis i idretten. Samarbeid mellom skole og klubblag er viktig når utøverne har begynt på videregående skole, det er avgjørende for å få hverdagen til å gå rundt, og for å strekke til på begge arenaer. I følge denne studien har hovedsaklig overbelastning, skader, mangel på kunnskap og kompetanse hos trenere vært årsaken til frafall. Det er en tydelig høyere fysisk belastning for utøvere som er «talenter» og dette har dessverre vært en ødeleggende faktor for deltakerne i denne studien. | |