Innsatsvurdering i kroppsøvingsfaget

Abstract

Studien bygger på læreres forståelse og vurdering av innsats i kroppsøving. Med dette som grunnlag undersøkes det om det finnes en konflikt mellom læreplan og praksis i innsatsvurderingen. Datamaterialet ble samlet inn gjennom kvalitative intervju, med observasjon som supplerende metode. Fem kroppsøvingslærere fra totalt tre videregående skoler var involvert i prosjektet. Intervjuene og observasjonene i undersøkelsen danner grunnlaget for å besvare problemstillingen. Som teoretisk begrepsapparat benyttes Grimens (2008) begrep om praktiske synteser og Grimen & Molanders (2008) skisserte teori om skjønn.

Intervjuene viser at lærerne har en felles forståelse av hva innsats i kroppsøving innebærer. Alle lærerne synes at innsats bør være et vurderingskriterium i faget. Samtlige er også enige i at Utdanningsdirektoratets (2015c) definisjon av innsatsbegrepet gir en fin beskrivelse av innsats i kroppsøving. På bakgrunn av definisjonen til Utdanningsdirektoratet (2015c) mener fire av fem lærere det er mulig å ha god innsats, til tross for et lavt aktivitetsnivå. Selv om lærerne viser en felles forståelse praktiserer de innsats ulikt i vurderingen. Eksempelvis viser intervjuene at innsats vektlegges forskjellig. Tre lærere mener en elev med god innsats, men svakt ferdighetsnivå bør vurderes til middels måloppnåelse. To lærere mener denne eleven kan oppnå høy måloppnåelse. Lærerne har også ulike strategier for hvordan innsats måles. I hovedsak baserer disse strategiene seg på observasjon og skjønn.

Intervjuene viser at skjønn er sentralt i innsatsvurderingen til lærerne. Svarene tyder på at lærerne viser en usikkerhet rundt bruk av skjønn. Det påpekes at det ikke kan utelukkes at vurderingen noen ganger blir feil på grunn av dette. I lys av Grimen & Molander (2008) sitt likebehandlingsprinsipp vil skjønnet gjøre det vanskelig å skape rettferdige og reliable vurderinger av elevene. Med utgangspunkt i Grimens (2008) begrep om praktiske synteser stilles det krav til kroppsøvingslærerne om teoretisk og praktisk kunnskap fra flere forskjellige kunnskapsfelter og fagområder. Samtidig skal det gjøres en vurdering av elevene opp mot kompetansemålene, og av deres innsats. Innsats i kroppsøving består av flere elementer. Dermed kan det ikke ses på som noe rent objektivt som læreren kan måle til enhver tid. I flere tilfeller blir da den enkleste løsningen å basere innsatsvurderingen på bruk av skjønn. Dette tyder på at kroppsøvingslærere står ovenfor en konflikt mellom læreplan og praksis, for hvordan drive innsatsvurdering i faget på en reliabel måte.

The study is based on PE teachers understanding and assessment of effort in physical education (PE). With this as a basis it is examined whether there is a conflict between the PE curriculum and practice in the assessment of effort. The data material was collected through qualitative interviews with observation as a supplementary method. Five PE teachers from a total of three upper secondary schools were involved in the project. The interviews and observations in the survey form the basis for answering the overarching research question. The knowledge is discussed in light of Grimen's (2008) concept of practical syntheses and Grimen & Molander's (2008) outlined theory of discretion.

The interviews show that the teachers have a common understanding of what effort in PE entails. All teachers express that effort should be an assessment criterion in the subject. They all agree that Utdanningsdirektoratets (2015c) definition of effort provides a good description of effort in PE. Based on the Utdanningsdirektoratets (2015c) definition four out of five teachers believe it is possible to have good effort despite a low level of activity. Although the teachers show a common understanding they practice the assessment of effort in different ways. For example the interviews show that effort is emphasized differently. Three teachers believe a student with good effort but a weak skill level should be considered for a medium grade achievement. Two teachers believe that this student can achieve a high grade achievement. The teachers also have different strategies on how effort is measured. Mainly these strategies rely on observation and discretion.

The interviews show that use of discretion is central in PE teacher’s assessment of effort. The answers indicate that they show an uncertainty about this. It is pointed that it can’t be ruled out that this means the assessment sometimes fails. In light of Grimen & Molander's (2008) principle of equal treatment this will make it difficult to create a fair and reliable assessment of the students. Based on Grimen's (2008) concept of practical syntheses PE teachers are required of theoretical and practical knowledge from several different disciplines. At the same time an assessment of the pupils must be done on the basis of the learning objectives and their effort. Effort in physical education consists of several elements. Thus it cannot be regarded as something purely objective that the teacher can measure at any time. In many cases the simplest solution then becomes to base the effort assessment on the use of discretion. This suggests that PE teachers are faced with a conflict between the PE curriculum and practice on how to conduct assessment of effort in a reliable manner.