Spillerutvikling i fotball - Treningsinnholdets betydning for ferdighetsutvikling

Abstract

Treningsinnholdet er en sentral faktor i utviklingen av fotballspilleres ferdigheter (Williams & Hodges, 2005), derfor blir det i denne studien sett nærmere på treningsinnholdet på feltet og ferdighetsfokuset blant trenerne i fotball. Utvalget i studien består av to G16-lag og deres respektive trenere, i en toppklubb og i en utviklingsklubb. Studien tar utgangspunkt i spillerutviklingsmodellen til Williams & Franks (1998), hvor det blir satt lys på trenerens og treningsinnholdets mulige rolle for å predikere fremtidige toppspillere. I studien benyttes observasjon og intervju som metodisk tilnærming. Observasjoner for å kartlegge treningsinnholdet, og intervjuer for å danne et bilde av trenerens ferdighetsfokus og oppfattelser rundt optimal ferdighetsutvikling.

For å kartlegge treningsinnholdet hos de to lagene, følger dette studiet i tradisjonen til Ford og kolleger (2010), hvor øvelsene som gjennomføres på trening blir kategorisert i playing form eller training form med tilhørende underkategorier. Flere studier peker på, i et ferdighetsperspektiv, hvordan playing form øvelser vil være optimalt for å utvikle et helhetlig ferdighetsregister hos fotballspillere (Ford, 2016; Ford, Yates, & Williams, 2010; O’Connor, Larkin, & Williams, 2017). Utviklingen av de perseptuelle-kognitive ferdighetene står her særlig i fokus, noe litteraturen peker på som en svært sentral ferdighet det bør legges til rette for utvikling av (Kannekens, Elferink‐Gemser, & Visscher, 2011; Roca, Williams, & Ford, 2012; Williams & Ford, 2013).

Funnene i denne studien viser at trenerne har en forholdsvis lik oppfatning av hvilke ferdigheter som er viktige å utvikle hos sine spillere, med tekniske og perseptuelle-kognitive ferdigheter som særlige fokusområder. Dette gjør at lagene også i praksis trener forholdsvis likt, med henholdsvis 64,3% - 35,7% i favør playing form i utviklingsklubben og 61,3% - 38,7% i toppklubben. Andelen playing form, som i litteraturen er den anbefalte treningsformen med tanke på utvikling av ferdigheter i kamprepresentative omgivelser (Ford et al., 2010; O’Connor et al., 2017), er også høyere i dette studiet enn i tidligere studier. Dette viser at lagene, på basis av det litteraturen skriver, driver god og helhetlig ferdighetsutvikling på feltet. Av treningsmessige skilnader mellom de to lagene som kommer frem gjennom dette studiet er først og fremst treningsmengden, som potensielt er en del høyere i utviklingsklubben enn i toppklubben, noe som kan ha innvirkning på treningskvaliteten.

The training content is a key factor in developing soccer players´ skills (Williams & Hodges, 2005), therefore in this study the training content and the skill focus of the coaches in football are examined. The selection in the study consists of two U16 teams and their respective coaches, one in a top club and one in a development club. The study is based on the player development model of Williams & Franks (1998), which will be used to highlight the possible role of the coach and the training content in predicting future top players. The study uses observation and interview as a methodical approach. Observations to map the training content, and interviews to form a picture of the coach´s skill focus and perceptions about optimal skill development.

To map out the training content of the two teams, this study follows in the tradition of Ford and colleagues (2010), where the exercises conducted during training are categorized into playing form and training form with associated sub-categories. Several studies point out, from a skill perspective, how playing form exercises will be optimal for developing a holistic skill register in football players (Ford, 2016; Ford et al., 2010; O’Connor et al., 2017). The development of the perceptual-cognitive skills is particularly important here, which the literature points to as a very central skill in football that should be facilitated for the development of (Kannekens et al., 2011; Roca et al., 2012; Williams & Ford, 2013).

The findings of this study show that the coaches have a relatively similar perception of what skills are important to develop within their players, with technical and cognitive-perceptual skills as specific focus areas. This means that the teams also practice relatively equal, with respectively 64,3% - 35,7% in favor of playing form in the development club, and 61,3% - 38,7% in the top club. The proportion of playing form, which in the literature is the recommended form of training for the development of skills in game representative environments (Ford et al., 2010; O’Connor et al., 2017), is also higher than in previous studies. This shows that the teams, based on what the literature points to, carry out good and holistic skill development on the practice field. Of differences in training between the two teams, that is seen in this study, is primarily the amount of training, which is potentially a bit higher in the development club than in the top club, and can in turn affect the quality of the training.