| dc.description.abstract | Den økende betydningen av menneskerettigheter har utviklet en tendens til at stater bryter med ikke-innblandingsprinsippet basert på altruistiske motiver. Neorealistisk og kosmopolitisk teori gir to forskjellige forklaringer på hvorfor stater intervenerer på humanistisk grunnlag. På det ekstreme intervenerer stater med militære midler for å redde sivile. Ved analyser av humanitære intervensjoner ser man imidlertid et mønster der at stater forsøker å oppnå egeninteresser, og neorealistisk konsepter fortsatt er valide. Basert på analyse av Sikkerhetsrådets ulike respons til to lignende former for regimeundertrykkelse i Syria og Libya, ser det ut til at R2P doktrinen er avhengig av faktorer utenfor voldshandlinger. Denne oppgaven argumenterer for at nasjonale interesser som økonomi, strategi og pragmatiske hensyn er uunngåelige faktorer i et internasjonalt samfunn med Sikkerhetsrådets oppbygning, og i casenes tilfelle de avgjørende faktorene for intervensjon. Oppgaven hevder at de nasjonale interessene hindrer bruk av makt i Syria, mangel på nasjonale interesser og et tilfeldig sammenfall av interesser gjorde det mulig å intervenere i Libya og R2P har ikke klart å skape den globale konsensusen tiltenkt. | |
