God og helhetlig pasientbehandling med samhandlingsreformen som verktøy
Abstract
Det er et faktum at eldrebølgen kommer og vi trenger en god og helhetlig helsetjeneste mer enn noen gang før (Rommetvedt, Opedal, Stigen, & Vrangbæk, 2014, s. 15). Engasjementet rundt oppgavens tema har kommet gradvis opp gjennom flere år som pårørende for mennesker med økt behov for helhetlig behandling. Denne oppgaven vil ta for seg samhandlingsreformen som ble innført i 2012 og se på om samhandlingen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er blitt bedret i små som i store kommuner. Oppgaven er en komparativ studie mellom små og store kommuner i Midt-Norge. Problemstilling som er utformet for oppgaven er dermed
Har samhandlingsreformens forutsetning om god samhandling mellom primær- og spesialisthelsetjenesten blitt oppfylt i små og store kommuner?
For å svare på denne problemstillingen sees det på utredningen «Fra stykkevis til helt – En sammenhengende helsetjeneste», «Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009) – Samhandlingsreformen» og «Samhandlingsstatistikk 2014-15», samt teori om reformarbeid, samhandling, samordning og flernivåstyring og effektivitet. Samhandlingsreformens formål er bedre samhandling på tvers av sektorer og nivå, og bærer preg av både vertikal og horisontal samordning, for å fremme større effektivitet og kommunikasjon for en bedre helsetjeneste (Fimreite, Lægreid, & Rykkja, 2014, s. 25).
I denne oppgaven ble det benyttet metodetriangulering, der både spørreundersøkelse med preg av både kvantitative og kvalitative spørsmål og dokumentstudier er brukt. Dermed er flere perspektiver inkludert; respondentene og evalueringer fra Helsedirektoratet. Resultatene som kommer fram i undersøkelsen er mange og komplekse, men det er mye som tyder på at større kommuner er bedre rustet for å oppnå samhandlingsreformens formål. De store kommunene og byene har naturlig nok størst tilstrømming av kvalifisert arbeidskraft (Norlén, 2018, s. 62) og har i denne sammenheng også studiestedene, og vil dermed naturlig nok trekke til seg ny og relevant arbeidskraft, som de små utkantkommunene ikke yter på samme måte. Likevel viste resultatene av spørreundersøkelsen at det var de små kommunene som kom best ut av det. Derfor er nettopp dette et tema for videre forskning, hvor en går mer inn på rekruttering av leger og sykepleiere til helsetjenesten i kommunene.
Nøkkelord: reform, New Public Management (NPM), samhandling, samordning, effektivitet