Fraværsgrensen i videregående skole – til hjelp eller besvær? En kvalitativ studie av hvordan fraværsgrensen fungerer i praksis

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker hvordan fraværsgrensen i norske videregående skoler fungerer i praksis. Oppgaven utforsker hvordan lærere og rektorer implementerer fraværsgrensen i praksis, og hvordan den påvirker elever. Fraværsgrensen ble introdusert høsten 2016, og har vært en realitet i snart tre år. Fraværsgrensen er en grense som skal forhindre skulk, og fratar elever med over ti prosent fravær i enkeltfag, retten til standpunktvurdering og dermed karakter i faget.

Da fraværsgrensen ble introdusert av politikerne, ble den straks omdiskutert. Enkelte hevdet den ville påvirke ressurssvake elever, samt elever med fysiske og psykiske problemer i negativ retning. Andre hevdet den ville fungere positivt for å sikre at elever ikke skulker skolen ubegrunnet, og i tillegg fungere som en forberedelse på voksen- og arbeidslivet. Til slutt ble det vedtatt at fraværsgrensen skulle implementeres. Dette ble et faktum da flertallet av høringsinstansene, inkludert lærere og rektorer, stemte frem fraværsgrensen som en treårig prøveordning. Tematikken er fortsatt debattert i dag, og følges nøye av følgeforskning.

Fraværsgrensen påvirker både ansatte og elever ved norske videregående skoler. Datamaterialet har som mål å reflektere hvordan ansatte og elever opplever fraværsgrensen. Dette gir svar på hvordan fraværsgrensen fungerer i praksis. Funnene er basert på dybdeintervjuer med to rektorer, tre lærere, og fire elever ved to videregående skoler i Oslo – én på Oslos vestkant og én på Oslos østkant.

Funnene fra studiet viser både positive og negative sider ved fraværsgrensen. Rektorer, lærere og elever har mange ulike refleksjoner omkring fraværsgrensen. Enkelte i utvalget mener fraværsgrensen etablerer gode rutiner for elever som forbereder de på voksenlivet. Dette var politikernes hovedmål, og slik sett fungerer fraværsgrensen godt. På en annen side, mener flertallet av informantene at fraværsgrensen har mange negative sider. Det mest oppsiktsvekkende funnet er at fraværsgrensen viser en tendens til å skape ulikheter mellom elever. Dette er et fenomen som blir omtalt som polarisering i denne masteroppgaven.

This master thesis is a study on how the absence limit in Norwegian upper secondary schools is operated by teachers and principals, and how students attending Norwegian upper secondary schools are influenced by the absence limit. The absence limit was introduced in the autumn of 2016, and has endured for almost three years. More specifically, the limit states that any student in any upper secondary school in Norway cannot precede 10 percent undocumented absence.

When introduced by politicians, the absence limit proposal was heavily debated. Some declared it would affect students from low-income families and students with physical and mental health problems. On the other hand, others debated the absence limit would ensure that students would not skip school for poor reasons, and it would also function as a preparation for future participation in the labour market. As the debate went on, the consultative bodies (including teachers and principals among others) voted the absence limit forwards, based on a clear majority. The topic is still debated, and this master thesis is a contribution to the debate and the cumulative process in order to explore whether or not the absence limit works satisfactorily.

The limit affects various parts both attending and working at schools throughout Norway. The data is meant to reflect how these parts are affected, which answers the thesis question. This study is a qualitative research study, based on interviews with two principals, three teachers and four students from two upper secondary schools in Oslo – one school from the eastern part of Oslo, the other from the western part of Oslo.

The findings from this study shows that principals, teachers and students have different understandings of how the absence limit works. Some state that the limit establishes good routines for students who otherwise would skip school unreasoned, and prepare them for the adult life. This is what the politicians wanted to obtain with the new limit – to fade out the students who avoided school for undocumented reasons. However, the majority of the findings show that the absence limit does not work as it should. The most interesting and serious consequence reported by informants is how the absence limit seems to create a gap between groups of students, referred to as polarization in this master thesis.