Kan kjøtt skape skillelinjer mellom sentrum og periferi i Norge?

Abstract

Intensjonen bak denne oppgaven er å utforske hvem som spiser kjøtt i det norske samfunnet, hva de liker å spise, hvor de som spiser kjøtt bor, hvorfor de spiser det, og hvordan Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet stiller seg til å utføre statlige inngrep i det norske folks kosthold og produksjon av kjøtt. Empirien er basert på en forskningsundersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO, der spisevaner og holdninger til kjøtt og vegetarmat er kartlagt. Resultatene som går igjen er tydelige: det er en del geografiske forskjeller. Disse blir diskutert i lys av Stein Rokkans klassiske skillelinjer mellom sentrum og periferi. Til slutt blir Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiets partiprogram trukket frem, og analysert i sammenheng med resultatene fra undersøkelsen. Her blir det stilt spørsmål til hvorvidt det er greit å regulere innbyggeres kosthold, og om dette samsvarer med holdningene som kom frem i SIFO-undersøkelsen. Jeg fant ut at skillelinjer mellom sentrum og periferi som baserer seg på både kulturelle og økonomiske aspekter kan være gjeldene fremdeles, men antageligvis er forskjeller i kjøttkonsumet en del av et større bilde. Om det er greit å regulere sine innbyggeres kosthold avhenger av politisk ståsted, og det finnes ingen deskriptiv fasit.

The aim of this paper is to explore who is eating meat in the Norwegian society, what they enjoy eating, where the meat eaters live, why they choose to eat it, and how Miljøpartiet De Grønne and Senterpartiet positions themselves in the act of a state intervening in the Norwegian people’s diet and production of meat. The empirics are based on a research study from Forbruksforskningsinstituttet SIFO where eating habits and attitudes towards meat and vegetarian food have been mapped. The results are clear: there are some geographical differences. These are discussed by using Stein Rokkan’s theory about classic cleavages between center and periphery. Finally, Miljøpartiet De grønne og Senterpartiet’s party programs are presented and analyzed in the context of the results from the survey. It is questioned whether it is okay to regulate the citizens’ diet and whether it conforms with the attitudes from the SIFO-survey. I found cleavages between center and periphery based on both cultural and economic aspects, but the differences in meat consumption is probably part of a bigger picture. If it is okay for politicians to regulate their citizens diets depends on the political standpoints, and therefore it is no descriptive solution.