Etterretning – og alliansesamarbeidet mellom Norge og USA. Endringsmønsteret 1970 - 2010
Abstract
Norge og USA har samarbeidet målrettet og strukturert siden begynnelsen av 50 – tallet innenfor feltet etterretning/overvåkning og spionasje. Alliansesamarbeid har hele den perioden stått sentralt mellom disse to landene inkludert resten av vesten med NATO som en sentral aktør. Fra sin beskjedne start i Norge i etterkrigstida med rundt 80 personer som både hadde ansvar for etterretning og sikkerhet, opplevde man en vekst gjennom 50 – 60 tallet (Børresen, Gjeseth & Tamnes, 2004, s. 89). Den første tosidige avtalen mellom NSA og E – tjenesten kom så tidlig som i 1952. Derfra fulgte en rekke oppfølgende avtaler gjennom 50 – og 60 tallet. Dette alliansesamarbeidet mellom Norge og USA var noe som foregikk utenfor NATO – et samarbeid som først ble kjent på 1970 – tallet, nesten tjue år etter den første tosidige etterretningsavtalen mellom de to landene. I min primærkilde «Norsk forsvarshistorie – allianse i endring», beskrives e – tjenesten som det viktigste militære bidraget til Norge på det internasjonale planet. Ved inngangen av 1970 – tallet hadde antall personer som arbeidet i etterretningstjenesten i Norge økt fra rundt 80 til om lag 1000 personer i fulltidsengasjement. I tillegg var det et ukjent antall agenter og deltidsansatte som ikke er inkludert i disse 1000 personene (Børresen, et. al., 2004, s. 89). Samtidig som Norge fikk en større rolle i det internasjonale etterretningssamarbeidet, pågikk den kalde krigen mellom de to stormaktene USA og Sovjet. En stadig teknologisk utvikling gjorde det helt avgjørende å ta del i den teknologiske utviklingen, og samarbeidet mellom USA i spissen og Norge, utviklet seg jevnt fram til begynnelsen av 1990 – tallet. Etter at Sovjetunionen falt, falt også behovet for etterretning og overvåkning, og USA reduserte sitt etterretningssamarbeid med en rekke land, deriblant Norge. Norge tok et større ansvar, og opprettholdt delvis kunnskap mot Russland. Etter få år blomstret det tosidige samarbeidet igjen og etterretningssamarbeidet mellom Norge og USA er fortsatt noe som stadig blir tatt opp i nyhetene. Norway and the USA have collaborated purposefully and structured since the beginning of the 50s in the field of intelligence/surveillance and espionage. Alliance cooperation has throughout that period been central to these two countries, including the rest of the West with NATO as a key player. From its modest start in Norway in the post-war period with around 80 people who were both responsible for intelligence and security, one experienced a growth through the 1950s (Børresen, Gjeseth & Tamnes, 2004, p. 89). The first two - sided agreement between the NSA and the E service came as early as 1952. From there, a number of successive agreements followed through the 50s and 60s. This alliance cooperation between Norway and the United States was something that took place outside NATO - a collaboration that was first known in the 1970s, almost twenty years after the first two-sided intelligence agreement between the two countries. In my primary source "Norwegian Defense History - Alliance in Change", the e - service is described as the most important military contribution to Norway on the international level. At the beginning of the 1970s, the number of people who worked in the intelligence service in Norway increased from around 80 to about 1,000 people in full-time engagement. In addition, there were an unknown number of agents and part-time employees who are not included in these 1000 people (Børresen, et al., 2004, p. 89). At the same time as Norway gained a greater role in the international intelligence cooperation, the cold war between the two great powers USA and the Soviet Union continued. Continuous technological development made it crucial to take part in technological developments, and the cooperation between the United States in the forefront and Norway developed steadily until the beginning of the 1990s. After the fall of the Soviet Union, the need for intelligence and surveillance also fell, and the United States reduced its intelligence cooperation with a number of countries, including Norway. Norway took a greater responsibility, and maintained partial knowledge of Russia. After a few years, the two-sided collaboration flourished again and the intelligence cooperation between Norway and the United States is still something that is constantly being addressed in the news.