Hvordan kan sykepleier gjennom observasjoner og tiltak forebygge selvmord hos pasienter i alderen 12-18 år innlagt i døgninstitusjon med depressiv lidelse?

Abstract

Kort beskrivelse av bacheloroppgaven:

Bakgrunn: Et viktig mål innen psykisk helsevern er å sikre at pasienter som sliter med selvmordsproblematikk, får den forsvarlige hjelpen de har krav på. Det er også viktig at det reduseres antall selvmord og selvmordsforsøk innen psykisk helsevern ved at denne pasientgruppen får rett hjelp. I utviklingsteorien til Eriksson beskrives ungdomstiden som en sårbar fase, og dermed økt risiko for utvikling av psykiske lidelser.

Hensikt: Å øke kunnskapen til sykepleiere og annet helsepersonell om selvmordsrisiko og forebyggende arbeid for suicidale ungdommer med depressiv lidelse innlagt på døgnenhet for å redusere antall dødsfall. Samt å belyse et viktig og aktuelt tema.

Metode: En litteraturstudie med kvalitativ tilnærming. PICO-skjema er benyttet som et hjelpemiddel i søkeprosessen. Databaser som er benyttet er Medline (Ovid), CHINAL Complete, Psykinfo og PubMed. Søkeord som er brukt i søkeprosessen er «ungdom», «selvmordsforsøk», «forebygging», «depresjon», «observasjonsmetoder» og «pasienter innlagt på sykehus».

Resultat: Ulike metoder for selvmordsscreening er effektivt for å kartlegge selvmordsrisiko hos barn og ungdom innlagt i institusjon. Selvmordsscreeningsverktøy kan bidra med å lette kommunikasjonen og innsamling av viktig informasjon under vurdering av selvmordsrisiko hos ungdom, men erstatter ikke sykepleierens kliniske vurdering. Ungdom, særlig jenter, i alderen 14-18 år har høyere risiko for selvmordstanker. I tillegg øker depresjon risikoen for selvmordstanker, og dersom man har opplevd selvmord i familien og gjentatte ganger har vært innlagt i psykiatrisk avdeling grunnet selvmordstanker. 28 ulike observasjoner ved kontinuerlig observasjon av innlagte pasienter er relevante for selvmordsforebygging. Psykoedukative behandlingsgrupper og selvmordsforebyggende programmer er effektive tiltak i behandling av ungdom med selvmordstanker.

Konklusjon: Det er viktig at sykepleiere har kunnskap om risikofaktorer og forebyggende tiltak for ungdom med selvmordstanker. Kunnskapen og evnen til å gjennomføre effektive tiltak og observasjoner hos denne pasientgruppen kan bidra til å redusere forekomsten av selvmord.

Short description of the bachelor thesis:

Background: An important goal in mental health care is to ensure that patients who are struggling with suicidality get the proper help they are entitled to. It is also important that the number of suicides and suicide attempts within mental health care is reduced by giving this group the right help. Erik Erikson's theory of psychosocial development describes adolescence as a stage in life with higher risk of developing psychological disease.

Purpose of the study: To increase the knowledge of nurses and other healthcare professionals about suicide risk and preventive work for suicidal adolescent inpatients with depressive disorder to reduce the number of deaths. And also to highlight an important and current topic.

Methodes: A literature study with use of qualitative approach. The PICO form is used as an assistive device in the search process. Medline (Ovid), CHINAL Complete, Psychinfo and PubMed are the databases used in the search process. Keywords used in the search process are "adolescents", "suicide attempts", "prevention", "depression", "observation methods" and "hospitalized patients".

Results: Different methods of suicide screening are effective for identifying suicide risk in children and adolescent inpatients. Suicide screening tools can help improve communication and gathering of important information while assesing suicide risk in adolescents. However, it do not replace the nurse's clinical assessment. Adolescents, especially girls, aged 14-18 have a higher risk of suicidal ideations. In addition, depression increases the risk of suicidal ideations. Adolescents who have an experience with suicide in the family have a higher risk of suicidal ideations and also those who have been repeatedly admitted to a psychiatric department due to suicidal ideations. 28 different observations for constant observation of admitted patients are relevant for suicide prevention. Psychoactive treatment groups and suicide prevention programs are effective measures in the treatment of adolescents with suicidal ideation.

Conclusion: It is important that nurses have knowledge of different risk factors and preventive measures for adolescents with suicidal ideations. The knowledge and skills to implement effective measures and observations in this patient group can help reduce the incidence of suicide.