Ernæringsomsorg på sykehus

Abstract

Introduksjon: En av tre pasienter på norske sykehus er underernærte eller i risiko for underernæring. Underernæring kan medføre en rekke konsekvenser, som kan gi fatale utfall. Det er på tide at ernæringsstatus får høyere prioritet, og stilles på lik linje som medisinsk behandling. Da ernæringspraksis per i dag ikke er adekvat/tilstrekkelig, er det behov for forbedring. Hensikt: Litteraturstudien har som hensikt å søke og sammenfatte kunnskap om sykepleieres kompetanse om identifisering av underernæring hos utsatte pasientgrupper, og belyse hva fremmer og hva som hemmer sykepleieres utøvelse av god ernæringsomsorg. Metode: Litteraturstudie er basert på syv forskningsstudier, både kvantitative og kvalitative. Søk etter vitenskapelig artikler ble utført i databaser relevant for helsefag, som PubMed, CINAHL og MedLine. Søk ble utført i perioden februar - april 2019. Resultat: Flere barrierer hemmer sykepleieres utførelse av god ernæringspraksis, som mangel på fagkunnskap og erfaring, lite interesse og fokus, nedprioritering av ernæring og en organisasjonskultur som ikke tilrettelegger for god ernæringsomsorg. Tiltak som fremmer sykepleieres kompetanse om ernæring kan være å øke kunnskap og erfaring gjennom utdanning, internundervisning og opplæring. Økt kompetanse leder til bedre holdninger, økt bevissthet samt en større grad av prioritet. Screeningverktøy og retningslinjer er gode hjelpemidler. Prosjekter kan utøves for å bedre ernæringspraksis, forutsatt at det er en god ledelse og tilstrekkelig med ressurser. Konklusjon: Det er behov for et større fokus på ernæring, for å ivareta pasienters ernæringsstatus. Dette må tas tak på flere nivåer - som i staten, utdanningsinstitusjoner, helsetjenester, yrkesgrupper seg i mellom og hos hver enkelt sykepleier.

Introduction: One out of three patiens in Norwegian hospitals are malnurished or in risk of malnutrition. Malnutrition can lead to several consequences, which can cause fatal outcomes. It is time to give the importance of nutrition a higher pritority and consider it to be equal medical treathment. Currently, nutrition based treatments are not sufficiently considered or used, something that must improve. Aim: The purpose of this literature review is to review and collect knowledge about nurses competence in identifying malnourished vulnerable patients. Another aim is to highlight what promote and inhibit good nutritional care. Method: This literature review is based on seven scientific research articles. The literature search were done in relevant databases for health and medical research, e.g. CINAHL, MedLine and PubMed. The searches where done between February - April 2019. Result: There are several barriers that limit the nurses nutritional practice. Lack of knowledge, experience, limited interest and focus. In addition, nutrition receives less priority than other tasks and hospitals/care facilities are missing an organization culture that enhance good nutritonal care. Methods to improve the competence of nurses in nutrition may be to use internal education and training at work to increase knowledge and experience. Additionally, nutrition should receive more focus throughout their formal education as well. Competence lead to higher awareness on nutrition. Screening tools and guidelines are useful methodes to help the nurses to improve nutritional care. Projects can improve the nutritional practice. However, they require a good leader and sufficient resourses to succeed. Conclusion: Too ensure good nutritional status among patients, nutrition need more focus. This must be approached on several levels, such as the state, the healthcare system, between different healthcare workers and by every single nurse.