Hvordan kan bruk av velferdsteknologi i hjemmet tilrettelegges for personer med demens?

Abstract

Hensikt: Finne forskning om hvordan velferdsteknologi kan tilrettelegges for personer med demens, slik at de kan bli boende hjemme lenger. Sykepleieteorien til Dorothea Orem benyttes på grunn av hennes syn på pasientens evne til selvhjelp og selvstendighet. Bakgrunn: Velferdsteknologi er teknologi som skal hjelpe personer med sykdom til å mestre hverdagen. Som følge av sykepleiermangelen i Norge blir velferdsteknologi trukket frem i helsepolitikken som teknologiske hjelpemidler for pasienter, pårørende og sykepleiere. Demens er en progredierende kognitiv hjernesvikt og det hevdes 10% av alle over 65 år har sykdommen. Mye av tiden i omsorgstjenesten brukes på tidkrevende arbeidsoppgaver som kan reduseres ved bruk av velferdsteknologi. Metode: Det ble søkt etter studier som viser både positive og negative sider ved bruk av velferdsteknologi. Søket ble avgrenset etter inklusjons- og eksklusjonskriterier, studiene skulle være fagfellevurderte og være vitenskapelige. Resultat: De mest vellykkede typer velferdsteknologi var elektronisk medisindispenser, GPS-teknologi, trygghetsteknologi og telemedisin. Selv om de var vellykket var det også utfordringer knyttet til de teknologiske hjelpemidlene. Studier viste informasjonsmangel til pårørende og brukere som førte til mangelfull implementering til rett tid. Vektteppe, kameraovervåkning og smart flower stand var av de teknologiene med mest utfordringer knyttet til bruk. Konklusjon: Teknologien bør være enkel å benytte og informasjon om velferdsteknologi bør gis på et tidlig tidspunkt. Kartlegging av en bruker sitt behov for assistanse er viktig for at riktige teknologiske hjelpemidler blir implementert.

Aim: The aim of this study is to find research on how assistive technology can be facilitated towards people with dementia, so they can stay at home longer. The nursing theorist Dorothea Orem is used due to her approach on a patient’s ability of self-help and independence. Background: Assistive technology is supposed to help people with illness overcome difficulties in everyday life. Due to the lack of nurses in Norway, assistive technology is emphasized in heath politics as technological means for patients, caregivers and nurses. Dementia is a progressive cognitive brain disease and it is reported that 10% of everyone over the age of 65 has the disease. Much of the time used in health care services is used on time consuming tasks, which can be reduced using assistive technology. Methods: When the search was conducted studies showing both positive and negative sides of assistive technology were found. The search was limited to inclusion- and exclusion criteria. The studies also had to be peer reviewed and scientific. Results: The most successful type of assistive technology was the electronic medicine dispenser, GPStechnology, safety technology and telemedicine. Even though they were successful, difficulties related to technological devices occurred. The studies showed that lack of information to caregivers, and users resulted in inadequate implementation at the right time. Weight ball blanket, camera surveillance and smart flower stand were considered as the technology with least effectivity. Conclusion Assistive technology should be easy to use and information about assistive technology should be given in an early stage. Mapping a patient need of assistance is important for implementing the right type of assistive technology