Pårørende til eldre med rusproblemer

Abstract

I dette litteraturstudie har jeg valgt å se nærmere på hvordan kunnskap og informasjon fra Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten har blitt videreformidlet til helsepersonell. Samtidig ønsker jeg å gi en liten pekepinn om hvordan pårørende selv opplever det å være pårørende, samt de tanker og ønsker de har om hva de selv trenger i en slik situasjon. Jeg valgte ut to kommuner som jeg har ønsket å se nærmere på i forhold de eventuelle funn som danner grunnlaget for resultatdelen i masteroppgaven og sett på hvordan disse kommunene har forvaltet innholdet i pårørendeveilederen. Ålesund og Gjøvik kommune har gått løs på oppgaven med to vidt forskjellige innfallsvinkler. Rådmannen har fattet et vedtak i Ålesund kommune og deretter opprettet en arbeidsgruppe som skulle se på muligheten for å gi pårørende et helhetlig tilbud. Gjøvik kommune satset på kurs og opplæring til sine ansatte i form av to hovedtemaer. Avlastning til demente og de pårørende med store omsorgsoppgaver i «yngreomsorg». Dokumentasjon fra disse to utvalgte kommunene i denne studien er selve grunnlaget til analysedelen for de funnene jeg presenterer i resultatdelen. Det har ikke vært et mål i denne studien å evaluere selve «pårørendeveilederen», men dokumentet er grundig gjennomgått og evaluert som relevant for oppgavens problemstilling. Og benytter punkter og deler av teksten i drøftingsdelen. Pårørendeveilederen er plassert som en del av metodekapittelet og er en primærkilde til dette studiet. I analysedelen har jeg blant annet benyttet meg av en doktorgradsavhandling forfattet av Anne Schanche Selbekk fra 2017. Hun har kalt avhandlingen for «Familieinvolvering i rusbehandlingen». Selbekk hevder det finnes et sprik mellom teori og praksis i forhold til den hjelpen og støtten som pårørende opplever at de får tilbud om, og det som faktisk foreligger i praktisk handling. Oppgaven tar for seg eksempler fra hennes avhandling for å gi en pekepinn om hvordan enkeltmenneske kan oppleve å inneha rollen som pårørende Hovedfokuset i problemstillingen er hvordan pårørende til eldre med rusproblemer opplever sitt møte med hjelpeapparatet. I oppgaven er det også valgt å benytte ulike artikler og rapporter samt en analyse av den avhandlingen Selbekk har forfattet utover den avhandlingen Selbekk selv har skrevet. Dette er for å få et annet syn på hennes forskning. Siden oppgaven ikke er basert på ett eget forskningsprosjekt men er ett litterært studie, gjøres det bruk av andres forskning, såkalt annenhåndsinformasjon. Oppgaven forsøker så å finne ny kunnskap fra den litteraturen som allerede finnes. Det etiske punktet i denne studien har ikke et stort fokus. Det foreligger ingen krav om skriftlig samtykke da dette ansvaret hviler på den som har forfattet de primærkildene oppgaven har benyttet til datainnsamling. I oppsummeringen er oppgaven gjennomgått med mål om å skape en rød tråd i forhold til bakgrunnen fra pårørendeveilederen, metodedelen, resultatene og selve drøftingen. Hensikten med denne studien er å få en større forståelse for hvordan pårørende for eldre med rusproblematikk blir behandlet av helsepersonell, både fra pårørendes side og helsepersonell sin side. Videre var målet å beskrive og sammenligne formelle omsorgspersoners oppfatninger av kvalitet på omsorg, arbeidsforhold, kompetanse, generell helse og faktorer knyttet til omsorgskvalitet.

In this literature study, I have chosen to look more closely at how knowledge and information from the Supervisor on Relatives in Health and Care Services has been communicated to health personnel. At the same time, I want to give a small point of reference about how relatives themselves experience being relatives, as well as the thoughts and wishes they have about what they need in such a situation. I selected two municipalities that I wanted to look into in relation to the possible findings that form the basis for the result section in the master thesis and looked at how these municipalities have managed the contents of the Relatives Supervisor. Ålesund and the municipality of Gjøvik have started on the task with two very different approaches. The councilman has made a decision in the municipality of Ålesund and then created a working group that was to look at the possibility of giving relatives a comprehensive offer. Gjøvik municipality has focused on courses and training for its employees in the form of two main themes. Relief for the demented and the relatives with tasks in "youth care". Documentation from these two selected municipalities in this study is the very basis of the analysis part for the findings I am presenting in the results It has not been an objective in this study to evaluate the actual "carer guide", but the document has been thoroughly reviewed and evaluated as relevant to the task of this research question and use points and parts of the text in the discussion section. The caregiver is placed as part of the method chapter and is a primary source for this study. In the analysis section I have used a doctoral thesis for Anne Schanche Selbekk from 2017. She has called the thesis for "Family involvement in drug treatment". Selbekk claims there is a gap between theory and practice in relation to the help and support that relatives feel that they are offered, and what actually exists in practical action. The thesis deals with examples from her thesis in order to give an indication of how individual people may experience having the role of relatives. The main focus of the problem is how relatives of the elderly with substance abuse problems experience their meeting with the support service. In the thesis it is also chosen to use various articles and reports as well as an analysis of the dissertation Selbekk has written to give a better understanding of the dissertation Selbekk has written. This is to get a different view of her research. Since the thesis is not based on a separate research project but is based on literary studies, it makes use of other people's research, so-called second-hand information. The task attempts to find new knowledge from the literature this thesis has chosen to use. The ethical point of this study does not have a major focus. There is no requirement for written consent since this responsibility rests on the person who has authored the primary sources this paper has used for data collection. In the summary, the task has been reviewed with the aim of creating a red thread in relation to the background of the relatives´ supervisor, the method part, the results and the actual discussion. The purpose of this study is to gain a greater understanding of how relatives of the elderly with substance abuse issues are treated by healthcare professionals, both on the part of the relatives and on the healthcare professionals' side. Furthermore, the aim was to describe and compare formal caregivers' perceptions of quality in care, working conditions, competence, general health and factors related to quality of care.