Ergoterapi og Tourette syndrom

Abstract

Hensikt: hensikten med denne studien er å undersøke ergoterapirelevans opp mot de voksne med Tourette syndrom (TS). Og på hvilken måte ergoterapeuter kan tilrettelegge for økt aktivitet og deltakelse for denne brukergruppen.

Innledning: TS er en marginalisert gruppe med en prevalens på 0.1-2.9%, og er plassert under spesialfeltet nevropsykiatri. TS er en nevrobiologisk forstyrrelse som karakteriseres ved flere plutselige, ufrivillige og gjentatte motoriske- og vokale tiks, og er en livslang diagnose.

Metode: Det er anvendt kvalitativ litteraturstudie og det ble brukt ulike MeSH-terms i en systematisk søkeprosess for å identifisere relevant litteratur. Det ble anvendt sjekklister og eksklusjonskriterier ved utvelgelse av forskning, der tematisk analyse er anvendt som analyseprosess.

Resultat: Studien har lokalisert anvendte behandlingsmetoder som Comprehensive behavioral intervention for tics og Habit reversal therapy. Det kommer også frem at tiksundertykkelse er krevende for personen, og at ulike aktiviteter kan bidra til tiksreduksjon.

Konklusjon: CBIT og HRT er de mest effektive behandlingene, og med kurs kan også ergoterapeuter anvende disse. Det er også funn som sier at ulike aktiviteter har tiksreduserende effekt. Ved hjelp av klinisk resonnering og kartlegging kan ergoterapeuter identifisere barrierer i hverdagen, og ved å anvende muliggjørende ferdigheter for å kunne planlegge og implementere intervensjoner for å redusere ugunstige belastninger. Men det er mangel på både forskning og retningslinjer, og det er derfor viktig med mer forskning rettet mot ergoterapeutiske intervensjoner og meningsfull aktivitet i forhold til voksne med TS.

Aim: The aim of this study is to investigate the relevance between occupational therapy and adults with Tourette syndrome (TS). And in which way occupational therapists can facilitate to increased activity and participation for these clients.

Introduction: TS is a marginalized group with a prevalence of 0.1-2.9%, and is placed under the special field of neuropsychiatry. TS is a neurobiological disturbance which characterizes by several sudden, involuntary and repeated motorized- and vocal tics, and is a lifelong disorder.

Method: The study used qualitative literature studies in combination with different MeSH-terms in a systematic search process to identify relevant literature. The use of checklists and exclusion criteria where preformed in the selection process of the literature and thematic analyses where used in the analytic process.

Results: The study has localized applied methods for treatment, like Comprehensive behavioural intervention for tics and Habit reversal therapy. It also shows that tics-suppression is demanding for the person and that various activities can contribute to tic-reduction.

Conclusion: CBIT and HRT are the most effective treatments, and with courses Occupational therapists could also use these. There are findings about tic-reducing effects in different activities. Using clinical reasoning and asessment, Occupational therapists identifies barriers in everyday life, and uses enabling skills to plan and implement interventions to redusce adverse stresses. There is a lack of both research and guidelines, and it is therefore important with more research aimed at occupational therapeutic interventions and meaningful activity in relation to adults with TS.