Hvilke helsefremmende tiltak kan sykepleier gjøre for at ungdom med diabetes type 1 opplever mestring?

Abstract

Introduksjon: Omkring 28 000 nordmenn er diagnostisert med type 1 diabetes, og Norge ligger på verdenstoppen med forekomsten av sykdommen. Ungdommer i en utviklingsfase opplever store endringer generelt i livet, i tillegg til det som har med sykdommen å gjøre. Sykepleier får derfor en viktig helsefremmende rolle for å bidra til at ungdommen opplever mestring knyttet til dette.

Hensikt: Hensikten med bacheloroppgaven er å gå nærmere inn på det helsefremmende arbeidet sykepleier kan bidra med, og hvilken rolle sykepleier har for å fremme mestring hos ungdom med type 1 diabetes.

Metode: Oppgaven er en litteraturstudie, og databasene CINAHL og SCOPUS er tatt i bruk for å finne aktuelle vitenskapelige artikler. Søkene er gjort i perioden mars til april 2019.

Resultat: Basert på inkluderte artikler, resulterte studien i tre hovedkategorier for helsefremmende tiltak; kunnskap, kartleggingsverktøy og støtte. Studien beviser at ungdom med kunnskap om sykdommen, mestrer den bedre i motsetning til de som ikke har kunnskap. Verktøyene er med på å kartlegge ungdommens mestringsstrategier og tanker om seg selv og videre behandling. I tillegg er det viktig å få støtte fra sykepleier, samt fra familie på en måte som styrker empowerment og fremmer autonomi.

Konklusjon: Studien har vist at å ta i bruk helsefremmende tiltak som undervisning, kartleggingsverktøy og støtte fra sykepleier og foreldre, åpner muligheten for mestring hos pasienten. Verktøyene motiverende intervju og «Best of Coping», støtte fra foreldre, samt fysisk og mental støtte fra sykepleier, bidrar sammen til å fremme autonomi og mestring.

Introduction: Reports suggest Norway has the highest occurrence of type 1 diabetes per capita in the world. Approximately 28,000 Norwegians have been diagnosed, consequently some of which are adolescence going through a developmental phase. Mentally and physically such dramatic changes could create undesirable outcomes. Nurses aim to assist this developmental phase by imposing health promotive methods, in the hopes to generate self-efficacy.

Aim: The aim of this study is to analyze nurses and health promotive techniques, to understand how nurses encourage adolescence with type 1 diabetes. Additionally, a closer look at the role nurses play to promote self-efficacy.

Method: This study is a literature review. The databases CINAHL and SCOPUS have been sourced to find relevant and factual information based on current and scholarly articles. The searches have carried out through the period of March to April 2019.

Results: Throughout the study, chosen articles highlighted three main categories for health promotive measures; knowledge, mapping tools and support. Adolescents with knowledge on their illness proved to be greater beneficiaries than their counterparts. Mapping tools were used to identify coping strategies, positive and negative notions about themselves and thoughts on further treatments. Support is the foundation which proved crucial within this study. Adequate support from nurses and family, improved empowerment and promoted autonomy.

Conclusion: With this study we have managed to establish that if supportive measures, mapping tools and knowledge are present throughout an adolescents type 1 treatment, the patient has a much higher chance of obtaining self-efficacy, contrary to their counterpart. Measures applied by a nurse, such as motivational interviewing, the program “best of coping”, educating parental support and physical/mental support all partly dictate whether the patient would obtain autonomy and selfefficacy.