| dc.description.abstract | Denne oppgaven beskriver endringer i seterdrift i Nord-Østerdalen og Røros-området som følge av det store hamskiftet i norsk landbruk på 1850-tallet. Problemstillingen har vært: «hvordan endret hamskiftet budeienes hverdag i Nord-Østerdalen og Røros i perioden 1850 til 1950?» Oppgaven beskriver hvordan budeienes arbeid på setra var, og hvordan det endrer seg når teknologien i landbruket utvikles. Den tar også opp overgangen fra produksjon til eget bruk, til produksjon for salg, diskuterer opprettelsen av det første meieriet nord for Alpene, i Østerdalen, og utforsker om landbruket har blitt mer maskulinisert de siste 150 årene. I tillegg diskuteres det hvorfor de lokale kvinnene var skeptiske til byggingen av Norges første meieri og hvorfor de gråt når de måtte sende fra seg kyrne en kald sommer i 1856. Hvorfor setra og budeiene har vært så viktige i Norge, er også et stort tema, og den norske overgangen fra seterdrift til meieridrift sammenliknes med den svenske. Oppgaven konkluderer med at seterlivet er svært annerledes i 1950 enn i 1850, og at seterdriften og budeia slik de var, ikke lengre er like viktige. Likevel har de fortsatt en plass i den norske bevisstheten. Oppgaven bruker både forskning, minner og reiseskildringer for å beskrive utgangspunktet, utviklingen og enkelthendelser. | |
