Være homo eller gjøre kjønn? Endringer i kjønnsforståelsene i den seksualpolitiske debatten 2003-2017

Abstract

Mitt formål med oppgaven er å komme med et bidrag til teoretiseringen rundt praksis av queer. Avslutningsvis antyder jeg hvilken retning jeg mener det kan være fruktbart å dreie tenkningen om queer aktivisme i.

Fra tidlig totusentall ble queer teori en del av den offentlige debatten her til lands. Det engelske ordet queer ble oversatt til skeiv. I 2004 gikk LLHs ungdomsorganisasjon fra å være en ungdomsorganisasjon for lesbiske, homofile og bifile til å bli Skeiv Ungdom, hvis politiske plattform var og er inspirert av skeiv teori.

I denne oppgaven undersøker jeg hvilke posisjoner som oppstår angående kjønnsforståelser i queerdebatten i de homopolitiske miljøene mellom 2003 og 2017. Jeg analyserer debattinnlegg i media, og undersøker de politiske posisjonene ulike aktører inntok. Jeg diskuterer videre det kjønnsteoretiske grunnlaget for de politiske posisjonene. Queerteoriens kjønnnsforståelse er å se både sosialt kjønn og biologisk kjønn som resultat av diskursive prosesser. Jeg finner, kanskje ikke uventet, at det biologiske skillet mellom kvinner og menn ligger som en forutsetning i tradisjonell homopolitikk, og også i motstanden mot homrettigheter. Jeg kaller det en ’kjønnsnaturalistisk’ posisjon. Mer uventet er det at også skeiv aktivisme, særlig slik den viser seg i innlegg som handler om praksis av queer, baserer seg på kjønnsnaturalisme. Et av de mer grunnleggende prinsippene i skeiv teori er med andre ord fraværende i skeive aktivistiske innlegg.

Mine analyser viser at forståelsen av kjønn forankret i det sosiale som en motsetning til forståelsen av kjønn forankret i det biologiske, reproduserer dikotomien biologien målbærer. Denne reproduksjonen er et resultat av at kjønnet blir ansett for å være en størrelse utenfor det diskursivt produserte, kjønnet blir ansett for å finnes. Det biologiske blir tildelt en rolle som nøytral grunn, og ikke som en del av det diskursivt produserte. Ved å opprettholde dikotomien mellom biologisk og sosialt, opprettholdes også diktomiene naturlig/unaturlig, sant/usant, falsk/ekte. Debatten tar form en slags kamp om «kjønnets sannhet», og de ulike posisjonene blir forsøkt gitt makt ved å knytte kjønn til ulike kategorier som: natur, biologi, det sosiale, det normative.

My aim for this thesis is to contribute in the area of thinking about queer and gender understandings. After the discussion I suggest a direction in which I find it productive to reflect around queer practice.

From the early twothousands, queer theory became part of the public debate in Norway. Queer was translated to «skeiv». In 2004, LLHs youth organisation went from being an organisation for lesbian, gay, bisexual and trangender youth, to be an organisation for people identifying as queer, and the organisation changed their name to Skeiv Ungdom. Their political platform was and is, influenced by queetheory.

In this thesis, I explore positions that are pruduced in the debate around gay politics and queer theory between 2003 and 2017. I analyse texts from public media, and discuss the political positions they hold. In queer theory both gender and sex are understood as discursively constructed. I find, not suprisingly, that the biological differentiation is a premise in traditional gay politics, and this understanding is also held by those oppositional of gay rights. I call this position «gender naturalism». More unexpected I also find that queer activists, the way they expressed in the media debate thematizing the pracitce of queer, argument from the gender-naturalistic understanding. In other words – one of the ground premises of queer theory is absent from the queer activists side.

My analysis shows that gender understood as social constructed as a contrary to gender understood as biological, reproduces the dichotomy the biology states. This reproduction is a result of gender being seen as existing outside the discursively constructed, as something that is. By maintaining the dichotomy between social and biological, one also maintains the dichotomy between natural/unnatural, true/false, fake/real. The debate takes form as a fight for holding the «truth about gender», and the different positions are given power by connoting gender to other categories, for example the nature, biology, the social and the normative.