| dc.description.abstract | I 2016 så vi en enorm vekst av stasjonsløse delingssykler i Kina. I løpet av bare noen måneder ble flere store byer dekt av fargerike sykler. Veksten var enorm, noe som har ført til at stasjonsløse delingssykler preger bybildet i Kina i stor grad. Det er vanskelig å ikke få øye på de stasjonsløse delingssyklene i de store byene i Kina, de er stort sett å finne overalt. De har blitt et stort fenomen som er veldig interessant å se nærmere på.
Denne oppgaven har som hensikt å se på hvordan delingssyklene har blitt en del av hverdagen til kinesere, hvordan de har blitt så populære i løpet av så kort tid, og hvilke utfordringer og muligheter som er knyttet til de stasjonsløse delingssyklene. Jeg har gjennom de teoretiske perspektivene domestisering, kontrovers og innovasjon studert de stasjonsløse delingssyklene som et nytt fenomen for å få en forståelse på hvordan syklene brukes og forstås. Teoriene har vært nyttige for å få en forståelse av kontroversene som har oppstått, og hvordan syklene har blitt så populære som de har blitt, og klart å nå ut til så mange mennesker på kort tid.
Metodisk er oppgaven basert på kvalitative forskningsmetoder for å få et dypt innblikk i informantenes verden og hvilken innvirkning delingssyklene har hatt. Ved å anvende kvalitative intervju kommer jeg nære mine kilder noe som gir rom for subjektive holdninger, tolkning og meninger. Jeg har i denne oppgaven valgt å benytte meg av dybdeintervju, fokusgruppeintervju og korte strukturerte intervju. Informantene består av fem eksperter og seksten brukere.
Oppgaven viser at brukeren i stor grad er fornøyde med de stasjonsløse delingssyklene, og at de har en positiv effekt hos innbyggerne og for samfunnet. De dekker et transportbehov på kortere distanser, som ofte blir kalt den siste kilometeren. Men det er ikke bare positive sider med syklene. De er effektive, praktiske, billige, enkle og miljøvennlig på den ene siden, og skaper kaos, okkuperer offentlige plasser og etterlater seg mye avfall på den andre siden. | |
| dc.description.abstract | In 2016, there was an enormous growth of dockless sharing bicycles in China. In just a few months, several large cities were covered by these colorful bikes. The growth was enormous, which has led to the bikes characterizing the cityscape of China to a large extent. It is difficult not to spot the dockless sharing bikes in the big cities in China, they can be found everywhere. In this sense they have become a phenomenon that is very interesting to look closer at.
The purpose of this thesis is to look at how the sharing cycles have become a part of everyday life of Chinese people, how they have become so popular in such a short time, and the challenges and opportunities associated with the stationless sharing cycles. Through the theoretical perspectives domestication, controversy and innovation, I have studied the dockless sharing bicycles as a new phenomenon to gain an understanding of how the bikes are being used and understood. The theoretical perspectives have been useful in getting an understanding of the controversies that have arisen, how the bikes have become so popular as they have become, and how they managed to reach so many people in such a short time.
Methodically, the thesis is based on qualitative research methods to gain a deep insight into the informants' world and what impact the dockless sharing bicycles have had. By using qualitative interviews, I get close to my sources, which gives room for subjective attitudes, interpretation, and opinions. In this thesis, I have chosen to use in-depth interviews, focus group interviews and short structured interviews. The informants consist of five experts and sixteen users.
The thesis shows that the users are largely satisfied with the dockless sharing bicycles and that they have a positive effect on the citizens and on society. They cover a transport need for shorter distances, which are often called the last mile. However, there are not only positive sides with the bikes. They are efficient, practical, inexpensive, simple and environmentally friendly on one hand, but they create chaos, occupy public spaces and produce much waste on the other hand. | |
